Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BEHOVET FOR KUNSTNERE
169
skaperkraft opdages nå temmelig sikkert og £år sin utdannelse,
sin chance til å drive det videre — men spørsmålet blir da:
til bvad? Skal han gå inn som reklametegner i et stort firma,
drukne blandt filmmanuskript-forfatternes hær i Hollywood,
pine og presse frem nye slagere til revyene, bli en av dem
hvis navn vi ser på filmens uendelige lister over de
medvirkende, disse navn som vi ikke husker mer enn i fem
mi-nutter, skal han gå inn i illustratørenes, novellefabrikantenes
masse, eller lage virkningsfull propaganda i et politisk systems
tjeneste ?
Det er unektelig størst chance til at det biir noe slikt. Han
er kunstner og det er denne hans evne som maskinalderen har
bruk for, men noen selvstendig, individuell innsats vil det
bare i de færreste tilfeller bli tale om. Maskinalderens kunst
har en tydelig tendens til å bli mer og mer syntetisk, og det
må i stadig sterkere grad bli kunstnerens skjebne å gå inn i
«teamwork», gjøre sin andel som en arbeider i en fabrikk
gjør den. Spørsmålet er om han da vil føle sig mer tilfreds
med livet enn hans forgjenger i forrige århundre, han som
kunde bære sin hatt som han vilde, men som måtte nøie sig
med de smuler som falt fra den rike manns bord. Den typiske
moderne kunstner er en godt betalt mann, som har sin faste
arbeidstid og sin faste jobb, en arbeider som andre arbeidere.
Det som han har foran de andre er at hans evne skaffer ham
interessantere arbeide enn de flestes, selv om han, som de, må
innordne sig under en plan.
De meget store kunstnere, geniene, de vil dog ikke risikere
å drukne i massen, nå like lite som før. Selv om de til å
begynne med settes inn som et ledd i maskineriet, vil de snart
vise sig som banebrytere, og bli stillet på den plass som
tilkommer dem. Og en slik stor kunstner vil i maskinalderen
kunne utrette mer enn noen kunstner i tider som er rundne.
Hadde Charlie Chaplin levd i det nittende århundre, vilde han
neppe ha drevet til noe mer enn å bli en skattet komiker på
scenen, nå regnes han med rette som en av nyskaperne i
moderne kunst.
Kunstnerne driver ikke lenger magi, de står meget sjelden
i religionens tjeneste, selv om de undertiden går over til
oxford-bevegelsen og biir bestsellers. Men dog er de trollmennene,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
