Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i68 ALL KUNST ER AV KJØNN
historier, og denne utbetaling vil finne sted innen en uke efter
mottagelsen av manuskriptet, eller dette vil bli returnert til
forfatteren. Ikke-seksualhistorier, som vi siett ikke trenger så
mange av, vil bli betalt ved offentliggjørelsen, som før.»
Den som har prøvd leveveien som forfatter av historier til
magasiner, vil forstå hvad det betyr: Enten å skrive historier
som man kan regne blir antatt og straks betalt, eller å skrive
historier som man næsten sikkert vet ikke blir antatt, og først
betalt efter måneder, kanskje år.
Det kan trekkes paralleller til dette grelle eksempel Ira
alle land, fra alle kunstarter, og dette ene kan være nok.
Men vi vil gjøre opmerksom på en viktig ting: Det er ikke
vår mening å stemple novellen eller i det hele tatt kunstverket
med seksuell karakter som mindreverdig. Tvertimot. All kunst
er av kjønn, og det har hittil ikke vært skapt noe kunstverk
av en evnuk eller av en sterilisert kvinne. Men det som i
den amerikanske magasin-jargon menes med «sex-story» er
noe som godt kunde skrives av evnuker eller av senile
personer. Det er historier hvor man uten saklighet og ærlighet,
men med lystenhet og kvasi-anstendighet kretser om seksuelle
ting. Vi kjenner genren herhjemme også — vi behøver ikke
gå lenger enn bort i nærmeste bladutsalg for å finne den
rikelig representert.
Kunstneren i maskinalderen er en efterspurt mann, nettop
i kraft av sin skapende evne. Maskinen har gitt oss tusen
midler til å reprodusere, til å forstørre, forsterke,
mangfoldig-gjøre, sette sammen de hundre ydelser til en syntese, men bak
alt dette må det være talent, idé, skaperkraft, ellers vilde
strømmen meget hurtig løpe tørr og det hele bli dypt
kjedsommelig. Nå som før fødes det til verden et visst antall
mennesker pr. titusen som har denne skapende evne, og i det
moderne kultursamfund risikerer de neppe å gå upåaktet.
Bygdegeniet som blåser på siljefløite eller spiller hardingfele
istedenfor å dirigere et symfoniorkester, som skjærer de
tradisjonelle kruseduller og maler dem med den farve han kan få
hos landhandleren, som skriver sine ubehjelpelige dikt i
lokalavisen og agerer på ungdomslagets scene til inntekt for ny
fane — det er en skjebne som rammer færre og færre. Faren
truer ikke lenger der. Mennesket med kunstnerisk evne og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
