Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samfundet og maskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
172 SERVICE OG POPULARITET
styret å være populært, og det er ikke lenger gjort med å
utdele korn og arrangere noen cirkusleker. Publikum forlanger
noe som kalles god «service» og som er et begrep helt og
holdent skapt av maskinalderen. Man kan naturligvis si at
det er liten sammenheng £ eks. mellem vårt demokratiske styre
og en uduelig jernbanedirektør, men folk ser en sammenheng
og dårlig service på jernbanen gjør styret upopulært. I
diktaturstatene prøver styret å være meget påpasselig med slikt.
Eller — for å nevne et helt annet område — den dulmende
innflytelse de billige industriprodukter har på misnøien over
andre ting. I sin bok Tbe Road to Wigan Pier, en av de mest
oplysende som er kommet om mennesket i maskinalderen,
skriver George Orwell: «Det er meget sannsynlig at slikkerier,
strømper av kunstsilke, hermetisk laks, billig sjokolade, kinoen,
radioen, sterk te og fotballtipping har avverget revolusjon.»
Det er de arbeidsløse han skriver om her, og han viser
hvordan selv den beskjedne understøttelse de får, strekker til for
små nytelser og gieder, typiske surrogater de fleste, og gjør
livet levelig på en måte.
Våre moderne samfund er i full omdannelsesprosess fordi
de må tilpasse en rivende teknisk utvikling, men samtidig får
samfundsmaskineriet nye tekniske hjelpemidler som gjør at det
nå kan løse opgaver som vilde være umulige før. De hurtige
kommunikasjoner, hele propaganda-apparatet, fremforalt
radioen, gir de moderne herskere et herredømme over
samfundsmaskinen som var utenkelig før. Følgen er at også samfundene
forandrer sig i maskintempo.
Vi hører og leser hver dag at aldri har verden stått så
splittet, inneholdt sterkere politiske og sosiale motsetninger
enn i vår tid. Dette feilaktige inntrykk får vi fordi de
motsetninger som finnes mellem alle de politiske systemer, mellem
de «mette» og de «sultne» stormakter o. s. v. får gitt sig skarpe
og øieblikkelige uttrykk gjennem verdenspressen og
kringkastingen får hele nasjoner til å reagere. En mindre høflig tale
av New Yorks borgermester om Hitler vekker raseri i
Tyskland og sympatiserende land dagen efter. Farlige motsetninger.
Ja naturligvis, men det viser først og fremst hvor glimrende
kontakten er blitt, hvordan alle verdens folk er kommet
hverandre nær. For en del år tilbake vilde en tale av New Yorks
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
