Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samfundet og maskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TILNÆRMELSE I MOTSATT RETNING 173
borgermester overhodet ikke dreie sig om Tysklands hersker,
og selv om den gjorde, vilde det neppe ha gjort noe inntrykk
på noen europeisk statsmann, langt mindre på millionene.
En motsetning vil ikke merkes før partene kommer i
kontakt med hverandre. Det gamle Japan før 1860 var naturligvis
langt mer forskjellig fra Europa enn det moderne Japan, men
det er nå vi snakker om motsetninger. Når retningen de enkelte
statssamfund utvikler sig i synes å være så forskjellige, er det
ikke sikkert at dette svarer til en realitet. To som nærmer
sig samme punkt fra motsatt kant, må ha stikk motsatt retning,
men de nærmer sig allikevel hverandre. På samme måte har
skarpsindige politiske og sosialøkonomiske forfattere påvist at
selv de statssamfund som synes å være under mest forskjellig
utvikling idag, i virkeligheten er på vei mot en ny
samfundsstruktur med sterke likhetspunkter, en samfundsstruktur som
er i overensstemmelse med den moderne teknikk. Nå er også
*den moderne teknikk» et begrep som forandrer sig — så å si
fra måned til måned — slik at man kan si at retningen
tenderer mot et bevegelig mål. På den måten vil vi forhåpentlig
opleve at de samfundsmessige retningslinjer som til å begynne
med stod rett mot hverandre — på hver sin side av målet, for
å holde oss til billedet — efterhvert vil gå over til å bli
parallelle, løpe jevnsides fremover. Det er første gang i
verdenshistorien at dette kan skje, av den grunn at det er første gang
at verden har tilegnet sig en universell teknikk. Det er
fremforalt én fare som truer denne lykkelige utvikling, og det er
krigen, at samfundene, før de kommer så langt at de kan løpe
jevnsides, tørner sammen i ødeleggende og selvmorderisk kamp.
Å påvise denne utvikling i detalj er ikke vår sak, men vi
skal ta frem et trekk i billedet som alle må se er det samme
i alle moderne statssamfund: De store, offentlige tiltak, dette
at samfundet gjennem statsmakten setter i gang veldige
arbeider som har videre hensikt enn den å befeste makten. At
Sovjet-Samveldet gjør det, er ikke noe underlig i; det er en
nødvendig følge av det prinsipp den staten er bygget op på,
og det er lettere å gjennemføre store offentlige tiltak der enn
i noe annet land, hvor de privatkapitalistiske krefter alltid vil
motsette sig dem. Men allikevel vil vi ikke finne noe moderne
statssamfund hvor det ikke idag er svære arbeider igang med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
