Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samfundet og maskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SAMKJØRINGENS IDÉ 17$
bind I av dette verk viser en slik samkjøringscentral. Den er
satt inn nettop der for à symbolisere den moderne teknikk og
det fremtidens samfund som utvikler sig på grunnlag av den.
I denne retning er det at alle samfund må utvikle sig, hvert
ut fra sine spesielle forutsetninger, hen mot den samme indre
opbygging, den samme struktur. Vi skimter et samfund som
består av oplyste, frigjorte mennesker, som hver enkelt har
sin plass i samarbeidets småcentraler, disse samkjøres gjennem
de landsomfattende centraler, som igjen blir ledd i en
verdens-samkjøring. Vi kan kalle en slik ordning sosialistisk eller gi
den andre navn, det vesentlige er at den står i samsvar med
det tekniske grunnlag, med maskinen, på den ene side og på
den annen side gir mennesket det rikest mulige hø ve til
selvutfoldelse.
En slik samkjøring står naturligvis i skarp motsetning til
de privatkapitalistiske interesser som dannet sig da maskinen
blev brukt til drivkraft og verktøi i individuelle, innbyrdes
konkurrerende fabrikker og foretagender, det sier sig selv. Men
vi ser at selv i land som er helt gjennemsyret av den
privatkapitalistiske tankegang, tvinger denne centralisasjon og
samkjøring sig igjennem, fordi den er i pakt med den moderne
teknikk. Vi ser et glimrende eksempel på dette i De forente
Stater. Den amerikanske samfundsmaskin var inntil for få år
tilbake preget av kaotisk individualisme. Fordi
ekspansjons-området innenlands ennå var så stort, resursene tilsynelatende
så uuttømmelige og innflytterfolkets mentalitet så preget av
individual-optimisme, fikk dette system eller mangel på system
fortsette til det løp linen ut og brøt sammen i krakket av 1929.
Det var ikke lenger et «vanlig» børskrakk. Det var en
katastrofe som ved sine psykologiske virkninger forplantet sig over
hele verden. President Hoover, selve eksponenten for det
system som nå hadde dømt sig selv, viste sig totalt rådløs, og
de finansielle støtteaksjoner han prøvde var temmelig
fruktesløse. Tilliten var borte. De ca. 35 millioner amerikanere som
var uten eksistensmidler, måtte nøie sig med hvad den private
veldedighet kunde gi dem, og troen på «de gode tider som
ventet omkring hjørnet» — dette var presidentens uttrykk —
svant mer og mer og avløstes av desperasjon.
Ved presidentvalget 1932 blev Franklin D. Roosevelt valgt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
