Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samfundet og maskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
CENTRALENES TIDSALDER
174
staten som byggherre eller under offentlig kontroll, og hvis
hensikt er forbedring, konsolidering av samfundet og øket
levestandard for dets medlemmer. Dypest og innerst inne er det
«maskinen» som har fremtvunget dette, selv om det også ligger
klart i dagen hvordan denne utvikling er en følge av
verdenskrigen, da hvert land måtte mobilisere hele næringslivet under
offentlig kontroll, og av verdenskrisen omkring 1929, da
selv-bergningpolitikken satte inn. Men uten den moderne teknikk
hadde ikke dette latt sig gjøre.
Maskinen blev i sin tid satt inn som et forstyrrende
element i civilisasjon og blev den mer eller mindre direkte årsak
til all den uro, de kriger og omveltninger som har preget de
siste hundre år. Alen i løpet av denne tid er maskinen blitt
noe centralt i samfundet, og har påvirket selve dets opbygging
og struktur. Denne struktur kan vi si er preget av maskinens
behov for centralisasjon. Det er centralen som mer enn noe
annet er karakteristisk for det innbyrdes forhold mellem
mennesket og maskinen gjennem samfundet. Både administrasjonen
og de daglige behov formidles mer og mer gjennem centraler.
Mens et hus før maskinalderen stod isolert, er det idag
gjennem all slags installasjoner tilknyttet centraler for vann,
elektrisitet, gass, kringkasting, telefon, kloakk o. s. v. Vi får
melk fra melkecentraler, kjøtt fra kjøttcentraler, fisk fra
fiskecentraler o. s. v. Den som behersker centralene behersker
også samfundet, og vi ser hvordan det i revolusjonære
situasjoner kjempes om elektrisitets- og gassverk, telefonbygninger,
posthus og kringkastingsstasjoner, altsammen centraler.
Også centralene centraliserer sig. Når det gjelder elektrisk
kraftforsyning, noe som er i den grad karakteristisk for
moderne teknikk og moderne samfundskultur, ser vi det utpreget.
Her kalles det for «samkjøring». På Smestad i nærheten av
Oslo sitter ingeniører i vaktskifte og dirigerer samkjøringen av
kraftcentraler, fra Nore til Vamma, fra Vemork til Rånåsfoss,
millioner av hestekrefter arbeider på ett nett og dirigeres dit
det er bruk for dem, noen centraler avlastes, andre overtar
med toppdrift efter som det passer inn med vannføring i
vassdragene, reparasjoner av dammer, maskiner og ledninger o. s. v.
slik at man kan få den beste økonomi og sikreste drift over
det hele. Det nederste billede på første illustrasjonsblad i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
