Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forskning og fremskritt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VESTENS OG ØSTENS VEI 1^5
at veien han vilde gå kunde føre frem? Iallfall fant han at
Diogenes’ vei var den næst beste. Den som gikk stikk motsatt
av hans, var å foretrekke fremfor alle mellemtingene. Han sa:
Hvis jeg ikke hadde vært Alexander, vilde jeg ha vært Diogenes!
Disse replikker vil huskes så lenge vi har en kultur, i dem
ligger to programmer for fremskrittet som står i den dypeste
motsetning til hverandre. De visste begge hvor de vilde hen,
disse to kloke menn. Den ene hadde valgt vestens, den annen
østens vei mot fremskrittet. Symbolene Alexander og Diogenes
hadde truffet hverandre mange ganger før, like som de senere
utallige ganger har møtt hverandre på historiens veikryss; i
skiftende former har de optrådt og vil optre i kulturens
skjeb-nedrama. Idag representerer en mann som Gandhi østens vei,
han fordømmer maskinen og ser i den verdens største onde.
Hvert nederlag for den er for ham fremskrittet. Vestens vei
bygges op av tusen menn og kvinner i hvite kitler. De
arbeider i laboratorier med noe de kalier forskning, og de synes
de gjør fremskritt når de løser opgaven de har fått eller selv
satt sig. Om den går ut på å finne en ny giftgass med ganske
spesielle egenskaper eller et middel til å bekjempe en sykdom,
er for dem relativt likegyldig. Men vestens vei merkes op av
dem som ser vår kulturs største opgave i dette å utnytte
forskningens resultater slik at de gir verden fred, høiner folkets
levestandard, gjør livet rikere og lykkeligere for alle.
Lykkeligere? Det er det skillesettende ord. Hvis
fremskrittets vei er veien mot større lykke, hvem har da valgt den
rette, Alexander eller Diogenes, forskeren i sitt laboratorium
som opfinner nye behov eller buddhistmunken i behovløs
meditasjon i klostergårdens skygge, Stalin i spissen for sine 165
millioner på vei mot det tekniserte samfund, eller Gandhi
som vil føre sitt folk tilbake fra maskinen mot det primitive,
enkle liv?
«Hvem bryr sig om lykke?» spurte Nietzsche. Og han
svarte sig selv: «Det gjør bare engelskmenn og
kvinnfolk-kuer.* Mindre arrogant uttrykt: Det nytter ikke å søke
lykken ved stadig å spørre sig selv «er jeg lykkelig, har jeg det
bra nå?» Lykkefølelsen er noe dypt dynamisk, aldri noe
statisk, noe vi kan kjempe for å nå, ikke noe vi kan ha, eie.
Uttrykket «evig salighet» inneholder en uopfyllelig motsetning.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
