Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forskning og fremskritt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HJULET
196
Bevegelsen mot lykken betyr i de fleste tilfeller å gå lidelsenes
vei. Og den veien fører både østover og vestover. Vi kan
ikke si hvem som er lykkeligst, den selvpinende yogi på sin
spikervogn eller den flott forbirullende europeer i sin luksusbil.
Vi kan ikke engang si om noen av dem, eller hvilken av dem,
har valgt lidelsens vei. En spikervogn kan være et behagelig
sete for en selvforherligende lidelses-exhibisjonist, og
luksusbilens fjærende hynder kan være som en svovelpøl å sitte i
for den som har evnen til å lide, til å føle lidelsen i verden
og evne til å ta den på sig — helst med et smilende ansikt og
godt humør. Å være god, den dype tilfredsstillelse ved å følge
det beste i sig, lyde det kategoriske imperativ fra sitt innerste,
er ikke det selve lykken? I så tilfelle vet vi også at veien
mot lykken kan gå mot øst for den ene, mot vest for den
annen. Og for den hvite mann vil den sikkerlig for det meste
gå mot vest. Japanerne har også nå — som folk — valgt
den vei.
I den østerlandske filosofi er et av hovedsymbolene bjulet.
Det er årsakenes og virkningenes krets, ønskenes, begjærenes
og behovenes cirkel. For den som har valgt østens vei mot
fremskrittet gjelder det å fri sig fra det som binder til dette
hjulet. Enhver handling, ja enhver tanke som går ut på egen
vinning binder mennesket fastere til hjulet, «setter en ny årsak
inn i verden». Fremskritt er det å fri sig fra alle de
utadvendte tanker, fra enhver handling som bærer en årsak i sig.
Den som har nåde til å sitte ganske uvirksom i meditasjon og
så sjelden som mulig ta til sig av den mat de troende gir ham
for å innlegge sig fortjeneste, de har nådd lengst på
fremskrittets vei. Men først ved den død som betyr overgangen til
utslettelsen, til Nirvana, kommer mennesket helt fri fra hjulet.
Det er det størst mulige fremskritt. Det angår ikke disse
mennesker at samfundet rundt omkring dem er preget av nød
og elendighet, at barna dør som fluer, at småpiker blir mødre
såsnart det er biologisk mulig og sliter sig ut til alderdom i
tyveårene, at hungersnød og pest raser, oversvømmelser og
tørke herjer. Det angår dem ikke at det hersker urettferdighet
og undertrykkelse omkring dem. De ser på alt dette som
uavvendelige tilskikkelser de ikke har rett til å gripe inn i,
som onde virkninger av årsaker som er satt inn i verden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
