Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forskning og fremskritt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2o8 VI MÅ HOLDE OSS TIL HJULET
til å ta dristig initiativ, er mer påkrevd på det sosiale område
enn på det tekniske», skriver Owen D. Young, den store
amerikanske finansmann. Hvad betyr det å forbedre
virkningsgraden, forøke produksjonen, erstatte nytt, uamortisert
maskineri med enda nyere fordi det er enda mer effektivt,
finne stadig nye behov og måter å tilfredsstille dem på, når
vi ennå ikke har funnet ut hvordan vi skal undgå
arbeidsløshet og rent fysisk elendighet? Men også disse problemer
må løses på forskningens vei, fordi vi har i virkeligheten ingen
vei tilbake. Vi må holde fast ved hjulet, ved maskinen og
avpasse den slik at den kan tjene oss alle. Og da må vi først
og fremst kjenne oss selv, kjenne mennesket. Maskinen kan
vi overlate til teknikerne, til spesialistene, men vi må alle lære
oss selv å kjenne, og først og fremst må vi vite hvor vi vil
hen, og ville gå veien vi har valgt. Og vi skulde dog
ha overbevist oss om at forskningens vei er den som fører
fremover.
La oss kaste et blikk tilbake på Europa, vår skjønne
verdensdel, som den var omkring året 1600, før forskningen satte
inn, på den tid da Galileo Galilei slapp legemer av forskjellig
vekt ned fra det skjeve tårn i Pisa for å finne fall-lovene på
eksperimentets vei, og grunnla den nye naturvidenskap. I de fremste
kulturlandene vilde vi se en civilisasjon som fremdeles levde på
den romerske kulturs ruiner, i direkte og indirekte betydning,
vi vilde se en kunst som sprengte sig nye veier op mot høider
som ennå aldri var nådd, men alt dette var omgitt av et utrolig
mørke og barbari. Befolkningen, bare en brøkdel av den
nuværende, levde for største delen i elendige hus og huler,
utsatt for sult, for farsotter, for meningsløse og uophørlige
kriger, for utplyndring av en grisk adelsstand og kirken. Det
var en verden hvor årsaksloven ikke var anerkjent, en verden
full av djevler og demoner og andre angstens skremmebilleder.
I denne verden var det Galilei, Francis Bacon og andre av
den nye tids store foregangsmenn tendte forskningens
flammende bål, som skulde jage mørkets og angstens spøkelser på
flukt. Foreløbig var det dog andre bål som lyste:
Heksebålene, kjetterbålene. Der brentes ensomme, gamle kvinner
som ikke hadde forsvar og som var lette ofre. Der brentes
mange av dem som så vestens vei, forskningens vei åpne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
