Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forskning og fremskritt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FORSKER OG MENNESKE
209
veien ut av mørket. Videst lyste det bål Giordano Bruno
besteg da han i året 1600 blev brent som den nye ånds
martyr. Han kunde vise de andre veien fordi han hadde mot til
å erkjenne, han visste hvor han vilde hen. Hans bål blev et
fyrtårn for fremskrittets vei.
To hundre år efter begynte den nye erkjennelse å gjøre sig
gjeldende som det vi kalier maskinen, og det var James Watt
mer en noen annen, som blev gjennembruddets mann. Når
han kunde nå hvad hans forgjengere aldri kom frem til, så
var det fordi han klart og konsekvent brukte forskningens vei
til fremskritt. Opfinner, ingeniør og forsker forenet i et stort
menneske med vidt overblikk, en mann som Englands største
menn på alle åndslivets og videnskapens områder høstet
inspirasjon av å samtale med. Dampmaskinen farte til den
farste industrielle revolusjon, til veldig fremgang, men også
eksempelløs elendighet, som vi før har kommet inn på i dette
verk. Men når så meget av denne elendighet er bøtet på, og
så mange nye lykkeveier åpnet, kommer ikke dette av at man
i skrekk over dampmaskinens misgjerninger forlot forskningens
vei. Tvertimot, man fulgte den videre. Og det må sies at
James Watt i det nittende, tildels også i det tyvende, århundre
er blitt efterfulgt av forskere med dimensjoner, ikke bare av
små spesialister i sine huler, men menn med utsyn og
overblikk, menn som visste hvorhen de vilde.
Faraday, en av de edleste forskerskikkelser som har levd,
fant i 1831 lovene for den magnetiske induksjon, de som femti
år senere blev brukt i generatorer, motorer og transformatorer.
Hvordan vilde vår civilisasjon se ut uten alt dette, uten det
vi kaller elektrisitetsforsyning og elektrisk kraft? Sammen med
Gay-Lussac og Berzelius har han også æren for å ha
grunnlagt elektrokjemien. Den omveltning som energilovene betyr,
både for den filosofiske tenkning og den praktiske teknikk,
blev fremmet ved forskning av Helmholtz, Robert Mayer,
Joule og Carnot og fikk uoverskuelige konsekvenser. Bunsen,
Kirkhof og Fraunhofer opdaget spektralanalysen og gjorde det
mulig å finne grunnstoffer på solen som ennå ikke var funnet
på jorden. Liebig revolusjonerte landbrukskjemien og
kulikastet alle Malthus’ teorier om forholdet mellem dyrket areal
og avkastning. Darwin grunnla utviklingslæren og Mendel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
