Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forskning og fremskritt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
210
FORSKNINGENS HELTER
fant lovene for arveligheten. Louis Pasteur — en av
forskningens giganter — forårsaket en hel revolusjon i erkjennelse,
i medisin og biologi. Sammen med Robert Koch åpnet han
innsynet i mikrobenes verden. Hvordan vilde vår verden se
ut om vi ikke hadde hatt kjenskap til bakteriene? Lord
Kelvin var en av disse allsidige forskere som kan gjøre innsats
på de mest forskjellige områder. Han gjorde grunnleggende
fremstøt i geologien, fant nye metoder i havforskningen og
gjorde det mulig å telegrafere med kabel på lange avstander.
Lægene Semmelweis og Lister grunnla antiseptikken.
Alexander Graham Bell opfant telefonen i 1876 og angav prinsippet
for den fotoelektriske celle. Wilhelm Røntgen fant de
hemmelighetsfulle X-stråler, en opdagelse av uoverskuelig rekkevidde,
både for vår erkjennelse av naturen og for teknikken. I 1880
hadde Edison forsket sig frem til en brukbar glødelampe og
kunde året efter anlegge verdens første elektrisitetsverk.
Marconi førte Hertz’s grunnleggende forsøk med elektriske
bølger frem til trådløs telegrafi, og åpnet for det begrep vi nå
kalier radio. Einstein fuliførte Newtons verk og kom gjennem
sin relativitetsteori frem til et verdensbillede som svarer til de
nøiaktigste observasjoners konsekvenser. Tyskeren Ehrlich og
japaneren Hata fant i 1910 det avgjørende middel mot syfilis;
en av menneskehetens svøper blev derved fravristet den blinde
skjebne, og meget tåkesnakk om «synden og dens sold» blev
gjennemlyst. Men først ved den forskning Sigmund Freud og
hans efterfølgere (selv om de kalier sig hans motstandere) har
drevet, begynner sløret å trekkes vekk fra de fenomener som
har gitt mørkemennene de beste argumenter. Den hollandske
læge Eijkman fant i 1897 at beriberi opstod når maten bestod
av polert ris, og derved begynte forskningen av vitaminene,
hvor også Norge har ærefull andel ved A. Holsts og T.
Frø-lichs grunnleggende arbeide. Ikke mindre revolusjonerende
har forskningen av hormonene og den indre sekresjon vært
for vår opfatning av forholdet mellem sjel og materie. Her
er C. E. Brown-Sequard den store banebryter.
Rutherford, Niels Bohr og andre innførte i årene like før
verdenskrigen helt nye begreper i atomteorien. Disse menn
og deres efterfølgere har fortsatt denne forskning inn i
mikrokosmos, slik at våre begreper om energi og materie er blitt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
