Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og krigsmaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KRIGSMASKINEN, NOE HELT NYTT
214
at vi ikke kan håpe på å gjenoprette den på århundrer. Og
dertil kommer alt det som aldri kan la sig gjenoprette, den
uendelige sum av lidelse og død. Når det gjelder
krigsmaskinen nytter det ikke å se saken fra to sider. Den er
utelukkende forferdelig og intet annet. Det er dog nødvendig å se
også den i øinene, se hvad den er — rent teknisk, og dens
forutsetninger i det menneskelige sinn. A bli klar over
krigsmaskinens vesen, er det eneste middel til å fri sig fra dens
makt.
Vi må da først og fremst forstå at krigsmaskinen, slik som
den finnes idag, er en helt ny foreteelse, skapt helt og holdent
av maskinalderen og uten sammenligningsgrunnlag med det
våre lærere på skolen kalte «krig*. Krigsmaskinen har
ingenting med Prillarguri og kaptein Dreyer på stubben å gjøre,
ingenting med tapperhet og romantikk og medaljer, ingenting
med vakre uniformer og skrallende militærmusikk — uten for
så vidt som alle disse ting brukes til å dekke over den med
skjule den for vårt blikk, så at vi ikke skal få øie på den før
den kommer og dreper oss.
Krigsmaskinen begynte å utvikle sig til det den er idag
samtidig med den første industrielle revolusjon. Den politiske
frigjøring av borgerskapet og bøndene gjorde det mulig å
skape en virkelig folkehær, til å begynne med av frivillige,
senere av vernepliktige. Massehæren opstod. Den kunde ikke
leve av plyndring som de gamle leietropper, og måtte ha
tilførsler som gjorde byggingen av gode veier og jernbaner til en
strategisk nødvendighet. Samtidig med den tekniske utvikling
av våben og utrustning, som kunde leveres av den voksende
industri, blev det trukket stadig større masser av befolkningen
inn i krigen. Når tyskerne slo franskmennene i 1870—71, var
det fremforalt fordi hele krigsapparatet, fra mobiliseringen til
selve kampen, var organisert i overensstemmelse med
teknikkens og industriens nye prinsipper.
Krigsmaskinen er i våre dager blitt en del av den
industrielle virksomhet og av kommunikasjonsvesenet, og kan ikke
lenger tenkes uten alt dette. Når det i flere av Europas land,
og særlig i Tyskland og Italia, drives en i sine konsekvenser
meningsløs og fordyrende selvbergningspolitikk, og det anlegges
en mengde autostrader som i fredstid er mer eller mindre
over
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
