Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og krigsmaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
216 det såkalte forsvar
Var det noen av soldatene som da viste hvad i militærsproget
meget betegnende heter «dårlig moral», blev de skutt for
feighet, mens de tapre offiserer fikk enda mer tingeltangel å henge
pà sine heltebryst. Det er ingen lystelig tanke for dem som
levde igjen efter de ti millioner nedslaktede soldater. Men pà
krigsmonumentene rundt omkring i Europa og Amerika ser
det unektelig litt anderledes ut altsammen . . .
Slagordet over alle andre slagord var dette: «Krigen mot
krigen». Nàr tyskerne var tvunget til fred, skulde de betale
til siste øre, og sà skulde det ikke bli noen krig mer. — Vi
vet hvordan det gikk. Vi har fàtt lære, og det slik at vi ikke
skulde glemme det mer, at krigen og dens ødeleggelser ikke
lar sig «betale», det ruinerer både den som skal ut med og dem
som mottar «erstatningene». Istedenfor av væbning kom det
oprustning i stadig villere tempo, og idag formelig stønner
alle stormaktene, ja de smà med, under byrden av sine
rustninger. Vi er blitt sà sløve av disse astronomiske tall vi stadig
hører om hvad parlamentene bevilger og man beregner at
diktatorene bruker til krigsforberedelser, at de gir nesten ingen
mening lenger, uten den at vi vet det er vanvidd. Innerst inne
vet alle det. Alle stormaktene er pà randen av økonomisk
sammenbrudd — allerede før den krigen de forbereder sig pà, er kommet.
Krigsmaskinen utvikler sig med rasende fart bort fra alt
som kan kalles «forsvar». Men det er fremdeles forsvaret det
snakkes om, enda alle og enhver nà mà vite at forsvaret ikke
kan hindre massemordet pà eget lands sivilbefolkning, men
består i at man foretar det samme — så godt det lar sig gjøre
— med fiendens. Den verdenskrig de militære forbereder sig
til, vet vi derfor vil bli mange ganger skrekkeligere enn den
som knuste vår skjønne verdensdel forrige gang.
Motoriseringen av krigen fremtvang sig allerede under
verdenskrigen som følge av at hestetransporten (i og for sig
grusom nok) brøt fullstendig sammen under de opgaver den blev
satt til à løse. Et enkelt eksempel vil vise at dette måtte bli
slik. Under den forberedende sky ting foran det tredje
Ypres-slag 1917, brukte engelskmennene for 440 millioner kroner i
granater, til en samlet vekt av 107000 tonn. Transporten blev
beregnet til 27 skibsladninger à 4OO° tonn, 64° jernbanetog i
Frankrike og England og 35666 billass frem til fronten. Da
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
