Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og krigsmaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HVORDAN ER DET MULIG?
223
Hvordan er det mulig at mennesket kan utvikle og betjene,
ja elske og begeistres over, krigsmaskinen, den som bare kan
ødelegge alt det mennesket hittil har strevet efter? Hvem er
det igrunnen som vil ha krig, som vil ta krigsmaskinen i bruk
når det kommer til stykket? Alle politikere og makthavere
— når undtas visse neurotiske diktatorer — fordømmer krigen,
og selv Hitler og Mussolini, som ikke tar prinsipielt avstand fra
den, men regner den som en «kulturfaktor», påstår at de gjør
alt hvad de kan for å undgå den. Hvem er det da som har
interesse av å vedlikeholde og videreutvikle krigsmaskinen,
gjøre den til en stadig økende fare for mennesket og alt hvad
mennesket har kjært? Det må jo være noen, og de må ha en
veldig innflytelse, ellers kunde de ikke få resten av
menneskeheten til å gå med på noe så absurd som å ofre i det
uendelige på en maskin som ingen kan si noe godt om. Hvem
skyldes det at vi har krigsmaskinen?
Det almindelige svar på dette spørsmål er like meningsløst
som det er listig. Det svares: Det er den menneskelige natur.
Når to gutter slåss på gaten, er det utvilsomt utslag av den
menneskelige natur, og da er det — kommer den forbausende
konklusjon — også den menneskelige natur som påbyr oss
å streve alt vi kan for å skaffe oss midler til å gassforgifte
hverandre, rive innvollene ut på hverandre, drepe hverandres
barn og dyr. Og når man hele livet ikke får høre annet enn
at dette er noe som nødvendig følger av den menneskelige
natur, så kan man til slutt sløves og i en slags fatahsme tro
det, akseptere krigsmaskinen som noe vi må ha, en slags Guds
straffedom for vår syndige natur. Nå er det ikke så morsomt
med slike straffedommer allike vel, så det gjøres i almindelighet
noe mer tillokkende. Krigsmaskinen er pen, den er blank, den
er frukten av videnskapelig forskning og moderne teknikk.
Er det ikke morsomt å leke med den? Det biir jo ikke alvor,
men vi må ha midler til å forsvare oss. Og vi ofrer med
giede. Tenk på Prillarguri og kaptein Dreyer på stubben.
Også vi når det blir krevet . . .
Svaret tilfredsstiller ikke den som vil vite litt mer. Og den
som ønsker å vite mer om krigsmaskinen og hvorfor vi har den,
kan snart få greie på hvem det skyldes. Det er merkelig nok
ikke den menneskelige natur. Det er forskjellige andre ting.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
