Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og krigsmaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
INTET NAVN ER STYGT NOK
224
Først og fremst har vi nå et begrep som heter
rustningsindustrien. Den er ikke noe mytologisk vesen. Det er
offentliggjort såpass meget om den av pålitelige og ugjendrivelige
oplysninger, at vi kan få ganske godt tak i hvad det er for noe.
Rustningsindustrien er et pent navn på en skjult verden. Dens
fåsade er prydet med kirkelige og nasjonale symboler, med
ordenstegn og vakre adelige våbenskjold, men dens indre er
en helvetespøl av pengebegjær og maktsyke. Noen har kalt
den «Den blodige internasjonale». Det nytter lite å finne på
stygge navn, for ingen kan finne et som er skremmende,
som er avskylig nok. Her gjelder Runebergs ord med uendelig
meget større rett enn da han brukte dem i sitt dikt om
Svea-borg:
Tag allt vad mörker finns i grav
och allt vad kval i liv,
och bilda dig et navn därav
och det åt honom giv!
I videre forstand omfatter rustningsindustrien alle
industrielle foretagender som leverer til og tjener penger på krig og
krigsforberedelser, men da dette i våre dager gjelder praktisk
talt all industri, skal vi innsnevre begrepet til å gjelde de store,
ledende foretagender på området, de som planmessig og bevisst,
i følge en av Folkeforbundet nedsatt kommisjon: — har
utfoldet aktivitet for å overtale sine egne land til å føre en
krigersk politikk og øke sine rustninger — har søkt å bestikke
myndighetene hjemme og i utlandet — har utsendt falske
meddelelser om forskjellige lands hær- og flåteprogrammer for å
påskynde rustningene — har søkt å øve innflytelse på den
offentlige opinion ved kontroll av aviser i sitt eget og i
fremmede land — har organisert internasjonale rustningkoncerner
som har påskyndet kapprustningene ved å spille ut det ene
land mot det annet, og — har organisert internasjonale
våbentruster, som har hevet prisene for statenes våben.
Det er en mektig anklage, mild i formen, men ugjendrivelig.
La oss se litt på hvad det i praksis ligger under disse
akademiske vendinger . . .
Den første rustningsindustri i moderne betydning av ordet
begynte i 1856, da tyskeren Alfred Krupp fikk sin første
be
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
