Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og krigsmaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I KEISERENS TJENESTE
225
stilling fra Egypt på kanoner av sitt ypperlige støpestàl. Straks
efter kom en fransk bestilling, og andre lands ordrer fulgte
efter, fremfor alt prøisiske. Krupp blev snart hovedleverandør
for Tyskland og det ledende kanonfirma i verden, som ved
krigens utbrudd 1914 hadde mellem 60000 og 80 000 arbeidere.
Tross meget patriotisk snakk kom firmaets «liberale»,
internasjonale karakter grelt frem i 1866, da prøiserne og østerrikere
beskjøt hverandre med kanoner fra Krupp.
Av arvefiendens keiser, Napoleon III, blev Alfred Krupp
dekorert med æreslegionen, men hans franske konkurrent
Schneider—Creusot fikk leveransen til den franske hær, og da
krigen kom i 1870 viste de nasjonale franske kanoner sig å
være Krupps langt underlegne. Efter seieren blev den tyske
keiser stor parthaver i Krupp, og Wilhelm II, den siste av
dem, var selskapets største aksjonær. Før verdenskrigen gikk
dog fremdeles over halvparten av Krupps produksjon av
krigsmateriell til 52 forskjellige fremmede stater, hvorav de aller
fleste kom i krig med Tyskland. For å sette litt fart i tingene,
brukte Krupp tre store tyske aviser. Han hadde spioner og
hemmelige agenter overalt, også i krigsdepartementet og blandt
offiserene, som derved i dobbelt forstand kom i keiserens
tjeneste.
Schneider-Creusot, som hadde levert så dårlige kanoner til
Frankrikes krig 1870—71, blev dog mangemillionær på dette.
Det lyktes firmaet å fremstille en 76 mm. feltkanon som blev
berømt, men også i dette firma gikk halvparten av kanonsalget
til utlandet. Det er dog først efter Russiands nederlag mot
Japan i 1906 at firmaet fikk de store russiske leveranser,
finansiert ved lån fra franske småsparere. Da renter og avdrag på
disse lån ophørte efter den russiske revolusjon 1917, gikk
Frankrike til intervensjonskrig mot det russiske folk, men det er
en annen historie. For å lokke pengene til tsarens rustninger
ut av de forsiktige franske småborgere og bønder, måtte den
franske presse bestikkes. Det var ikke billig, men det gikk
da det også.
Før krigen reiste det sig i Russland et sterkt krav om at
våbenleveransene skulde komme fra russiske verker, og alle
de store våbenfirmaer skyndte sig da med å oprette
datterselskaper med nasjonale navn — om ikke annet. Da Schneider
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
