Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og krigsmaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
22
J.P. MORGAN VAR FORSVARSVENN 229
forræderi og bokstavelig talt blodig fortjeneste. De fleste av
de ti millioner soldater som blev drept under verdenskrigen
hadde kanskje ennå noen illusjoner om at de døde for
fedrelandet, viv og vugge (som det heter i «Soldatens bok») mens
det de virkelig døde for var å skaffe kjempeprofitt til
rustningsindustriens internasjonale. Dens innflydelse var da også så
stor at den kunde forhindre at viktige råstoffkilder som var i
fiendens besiddelse, blev ødelagt. Klassisk eksempel på dette
var Brieyfeltene i Lothringen, som lå like innenfor fronten, og
som tyskerne dog uantastet fikk dekke sitt råstoffbehov fra
når det gjaldt kull og jern. Forslag om å bombardere dem
blev sabotert — som det viste sig ved en innflytelsesrik agent
for den franske, rustningsindustri.
At rustningsindustrien snyter sine egne lands regjeringer
ved å sette blodige priser på sine varer, er nær sagt en
selvfølge, men verre er det at det er mange tilfeller av leveranser
som har vært direkte farlige for de soldater som skulde bruke
dem. Morgan-formuen blev skapt tildels gjennem slike
transaksjoner. Gjennem en stråmann innkjøpte Morgan utrangerte
og farlige rifler fra statens lager under borgerkrigen, og solgte
dem senere til den samme stat for syv ganger så meget. At
riflene hadde det med å ta tommelfingeren på ham som skjøt,
var en sak også Morgan kjente til. Merkelig nok nektet staten
å betale Morgans regning, så han anla sak — og vant den.
J. P. Morgan var stifter av flåte-ligaen, som skal arbeide for
flere panserkolosser, men så kontrollerte han også praktisk talt
hele den amerikanske jernindustri, så det lå vel nær . . .
I sitt autoritative to-binds verk om rustningsindustrien skriver
Noel-Baker: «Paradokset ligger ikke — som enkelte lesere
kanskje i farten kunde tro — i skurkaktigheten, hykleriet,
grådigheten eller selvbedraget hos våbenfabrikantene. Det ligger
dypere enn ondskapen hos de enkelte mennesker. Det er alt
sammen en følge av systemet som vi alle er like meget avhengig
av, et system som i den moderne verden med matematisk
sikkerhet leder til en konflikt mellem offentlige og private
interesser.» Det er systemet, ikke mennene som må lastes, for
de opfører sig jo i overensstemmelse med den vedtatte moral,
og så lenge fabrikasjon av våben er en forretning «like god
som en hver annen», må følgene bli slike som vi har forsøkt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
