Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og krigsmaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
23o
DEN DYRE KRIGSMASKINEN
à gi et lite inntrykk av. Noe av det verste ved hele systemet
er at regjeringene må opmuntre sine våbenfabrikker til å drive
eksport, for å holde produksjonsevnen oppe. Og enhver
fredelig tilnærmelse mellem nasjonene er for våbenfabrikantene
«salgsmotstand» som må overvinnes.
Krigsmaskinen er sannelig en fin og dyr maskin, for den er
bare det beste godt nok. En io,5 cm kanon, en forholdsvis
billig ting i forhold til de mange andre moderne krigsredskaper,
krever mer arbeide enn fire moderne damplokomotiver, som
dog er flotte, kompliserte maskiner. Men forbruket av
materialer til alle de andre ting er ikke mindre enn selve våbnene,
Mot slutten av krigen gikk 90 procent av Englands ullforbruk
utelukkende til hæren og flåten. Forbruket av sko, som i
fredstid var 20 000 par om måneden, steg til 1 million under krigen.
En hær skal til sin fullstendige utrustning trenge noe omkring
35 000 forskjellige varer, og for å holde en feltmessig utrustet
soldat ved fronten, trenges det 7 manns arbeide hjemme. For
å holde et krigsfly gående, trenges det 60 arbeidere.
Rustningsindustrien hjelper til å lindre arbeidsløsheten#
ingen tvil om det. Det er bare det at det arbeidet forarmer
folket, og gir ikke «brød». For å bygge en krysser trenges
det 4,5 millioner dagsverk, en jager 1,62 millioner dagsverk,
en undervannsbåt 1,2 millioner dagsverk, et 22 cm
mørver-batteri 3ooooo dagsverk, mens det til et lokomotiv bare går
33 000 dagsverk.
♦
Oflisersstanden, de profesjonelle, hvis hele levebrød er
avhengig av at folk tror på krig og forsvar, må jo nødvendigvis prøve
selv å tro på det de snakker om og lever av, ellers vilde de
omkomme av selvforakt. De fleste er jo meget bra folk, som av lyst til
å få et sundt og morsomt levebrød med fin uniform, av hensyn
til familietradisjoner og annet, er kommet inn i militærvesenet.
Blir de som modne menn klar over hvad det er de har innlatt
sig på, er det jo forsent. Det er med slike som med prester
som mister troen, de får fortsette så godt de kan å virke
overbevisende. Noen overkompenserer og biir forsvarsrabiater.
Og da verden er full av offiserer, kan man lett tenke sig hvad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
