Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veiene våre. Hvad jernbanen koster det norske folk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MOTORTIDENDE
NE] — 1953 11
VEIENE VÅRE
Hvad jernbanen koster det norske folk
En sammenligning som viser forferdende tall
I anledning et par artikler som
en av jernbanens trafikkinspektører
har offentliggjort i dagspressen har
«Motortidende» fått anledning til å
bringe en del sammenlignende tall,
idet artiklene synes å ville gi bil-
transporten skylden for at statsbud-
gettet for 1931—1932 antagelig vil
svikte med 30—35 mill. kr.
Artiklene viser dessuten en mo-
noman tro på jernbanen som det
mest brukbare landveistransport-
middel.
Dette er å sette saken direkte på
hodet, og en belysning av forholdet
tør derfor ha sin interesse.
Jernbanen som i sin tid avløste
den primitive landeveistrafikk med
hest og kjerre, fyllte dengang uten
tvil behovet og var en veldig løf-
testang for utviklingen. En utvik-
ling som siden da har gått frem
med kjempeskritt.
På samme måte som de hvite seil
i sin tid bukket under i konkurran-
sen med dampkraften, og denne nu
holder på å gi op overfor motor-
kraften, må antagelig nu jernba-
nen, bundet til skinner, efterhvert
komme til å gi op overfor den mere
elastiske og billigere trafikk med
biler på gode solide landeveier.
At utviklingen stadig går frem-
over vet vi. Å kunne følge med i
utviklingen, dra de økonomiske for-
deler av denne, trekke konsekven-
sene av utviklingen, legge bort det
som er utkonkurrert og ta det nye
i bruk, er nettop hemmeligheten ved
å kunne drive økonomisk riktig.
Transport av varer spiller en
enorm rolle i et folks liv. Hvor stor
rolle har neppe de fleste gjort sig
klar over.
Den innenlandske transport i Nor-
ge koster oss antagelig i alt, alle
utgifter som avskrivninger av ma-
teriell, renter o. s. v. medregnet,
omkring 500 mill. kr.
Jernbanedriftens utgifter dreier sig
me 80 mill. kr.
Hertil kommer renter
av nedlagt kapital
med ca. 05 0065.. 50 -—
Avskrivninger på ba-
ner og materiell 28 —
EUS 158 mill. kr.
Å si hvor meget sjøtransporten
langs kysten koster er ytterst van-
skelig, man går sikkert ikke for
høit når man ansetter: omkostnin-
gene ved denne til ca. 70 mill. kr.
årlig.
Bil- og hestetrafikk på våre veier
hvori inngår omkostninger med
transport til og fra jernbane, ko-
ster ca. 250 mill. kr. Tilsammen
480 mill. eller vel 24 pct. av vår
samlede nasjonal-inntekt, et veldig
beløp, og selv en procentual liten
besparelse i dette, løper op i store
summer og vil bety meget i den
nasjonale husholdning.
Bilruter drives vesentlig som pri-
vate selskaper. Disse går overende
hvis de ikke kan klare sine utgif-
ter hvori inngår renter, avskrivnin-
ger på materiell, skatter, kort sagt
alle driftsutgifter. Dessuten grei-
er disse selskaper som oftest en li-
ten fortjeneste. I deres driftsutgif-
ter er også medtatt avgifter til be-
nyttelse av veier, toll på innførte
driftsprodukter m. v.
Biltrafikken betaler årlig i form
av avgifter o. s. v. vel 22 mill. kr.
til staten. Vedlikehold, nybygning,
administrasjon m. v. av veiene Ko-
ster ca. 22 mill. kr. Følgelig dek-
ker biltrafikken alle utgifter til vå-
re veier.
I våre jernbaner er nedlagt en
kapital på 892 mill. kr. Jernbane-
nes årlige driftsutgifter er nu ca.
80 mill. kr. Renter og en rimelig
avskrivning på anlegg og materiell
utgjør ca. 78 mill. kr. Tilsammen
koster altså driften av våre jern-
baner ca. 158 mill. kr. årlig. Dette
beløp dekkes av
1) Jernbanens driftsinntekt ca.
70 mil kr.
2) Tilskudd fra staten, d. v. s.
fra skatteydere med ca. 90 mill. kr.
årlig.
Et veldig beløp som forteller at
hvis jernbanene virkelig skal lønne
sig og betale sine reelle utgifter
må deres transport-takster bortimot
fordobles.
Biltrafikken derimot klarer selv
alle disse utgifter, betaler dess-
uten inntektsskatt og hele veiadmi-
nistrasjonen.
I tillegg til hvad selve jernbane-
transporten koster kommer imid-
lertid betydelige beløp som riktig
skulde trekkes fra det beløp som er
opført for biltrafikken, og tillegges
jernbanetransportens utgifter.
Våre nuværende jernbaner har en
lengde av ca. 3800 km. — Våre nu-
værende Veier har en 10 ganger så
stor lengde, ca. 38000 km. Veiene
må derfor nødvendigvis alltid benyt-
tes sammen med jernbanene for å
få varene frem til forbruksstedet.
Denne transport fra produsent til
stasjon og fra stasjon til forbruker,
er et ganske respektabelt tillegg til
hvad selve jernbanetransporten ko-
ster, og den kan ikke undgåes.
9
Her å gjennemføre en fullstendig
sammenligning mellem bil- og bane-
transport, vil selvsagt føre for
langt.
Vi har i vårt land en lang rekke
utpregede underskuddsbaner, hvis
trafikk kunde og burde overtas av
bilruter, som med denne trafikk vil-
de bli gode forretninger. De vilde
kunne betale sine avgifter, forrente
sin kapital, avskrive sitt materiell,
uten på noen måte å ligge skatte-
betalerne, d. v. s. staten til byrde,
men tvertimot selv bli skatteydere.
Et typisk eksempel på disse ba-
ner er Numedalsbanen. Skulde ba-
nenes drift belastes med alle sine
utgifter vilde alie vår baner, med
undtagelse av Ofotbanen og Brats-
bergbanen, komme i denne klasse.
Ofotbanen og Bratsbergbanen le-
ver på svære massetransporter, som
berettiger dem. Ved siden av disse
har vi Bergensbanen, som antagelig
er fullt berettiget, og foreløbig nep-
pe kan erstattes av biler.
For den øvrige del av våre jern-
baner kunde sikkert deres hele
transport overtas av gode biler på
gode permanente landeveier.
For transport over korte avstan-
der spiller utgiftene med transport
fra stasjon til forbruker så stor
rolle, at det så å si alltid vil lønne
sig å kjøre varen direste. Bortsett
fra at det derved også spares bety-
delig i tid.
For en avstand av 25 km. er jern-
banens selvkostende for transport
av 1 tonn 12 øre pr. km. Kjøring
til og fra stasjonen tilsammen ca.
kr. 7,00 pr. tonn. — Gjennemsnitt-
lig blir dette ca. 28 øre pr. tonn/
km. og hele transporten fra produ-
sent til forbruker vil koste 40 øre
pr: tonn/km.
For en avstand av 300 km. vil,
beregnet på samme måte de sam-
lede transportutgifter bli ca. 11 øre
pr. tonn/km. Begge transporter
kan foretas med bil for ca. 15 øre
(Fortsatt side 24.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
