Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veiene våre. Hvad jernbanen koster det norske folk - Italia bygger nye spesial-bilveier - Planovergangene. Nye eksperimenter i Danmark - Planene om Englandsferjen - For biltrafikken på Hardangerfjorden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14 Nut — 1955
MOTORTIDENDE
pr. tonn/km. Og disse 15 ørene be-
taler alle utgifter.
Til denne pris skal dog bemerkes
at den er temmelig høit ansatt. Der
skal i Amerika være foretatt masse-
transport av bensin over lange di-
stanser for vel 3 øre pr. tonn/km.
likesom der foreligger en rekke
transportberegninger for massegods
med bil som varierer mellem 5 og
10 øre pr. tonn/km.
Ruteselskapene omkring Oslo
transporterer med fordel, men ofte
med litet hensiktsmessig materiell,
for 15 til 20 øre pr. tonn/km. Av
disse forhold kan man stort sett
trekke den slutning at bilene og
veiene kan overta og økonomisk
gjennemføre all transport for alle
avstander op til et sted mellem 25
og 300 km. De fleste sakkyndige
synes å være enige om at biltrans-
porten under enhver omstendighet
er billigst for en transportlengde av
op til 150 km.
På samme måte med persontrans-
porten. Nu koster en personkm.
gjennemsnittlig statsbanene 5,6 øre,
men heri er ikke medregnet renter
og avskrivninger. Den virkelige
utgift er nok vel 10.
Med moderne biler (busser) kan
der ihvertfall med fordel transpor-
teres for 4 øre pr. personkm.
Jernbanens takstsystem, med op-
deling av godset i forskjellige klas-
ser, er selvfølgelig også urettferdig,
selvom ,det til.en viss.grad er. nød-
vendig.
Jernbanen hevder at denne takst-
politikk er nødvendig for å op-
hjelpe næringslivet, og at det derfor
ikke må tillates at bilene overtar
gods av dyrere klasser, da jernba-
nen derved ikke blir istand til å be-
talé underskuddet på det privili-
gerte massegods. i
Tråfikanter med priviligert mas-
segods har en fordel av systemet,
men at det i høi grad frister: tra-
fikanter med gods av høi klasse, er
en selvfølge.
Skal f. eks. en mann sende 10
tonns gods av klasse 3 over en di-
stanse av 60 km. koster dette kr.
12 pr. tehnn, tilsammen kr. 120. —
Hertil kommer kjøring til og fra
stasjonen med kr. 7 pr. tonn, kr. 70.
Hele transporten koster altså kr.
190. Med bil fra produsenten di-
rekte til forbruker efter en såvidt
høi takst som 20 øre pr. tonn/km.
koster transporten kr. 120. En be-
sparelse av kr. 70. Eksemplet kun-
de forfleres.
Vi har nevnt dette for å belyse
jernbanenes uformåenhet som ge-
nerelt landverts transportmiddel i
et land som vårt, og for øvrig i de
fleste andre land, noget som for-
øvrig utviklingen tydelig viser.
Som foran vist sluker transport-
omkostningene innen landet svære
beløp. 3Jo billigere disse transpor-
ter kan utføres des bedre. Det er
stort sett skatteyderne som betaler
alle utgifter, enten nu disse skjules
i høiere priser på forbruksartiklene,
eller de betales i form av skatter
som går til betaling av renter, av-
drag og underskudd på jernbanene.
Det kan vel ikke kommes forbi
— at der nu betales ca. 80 mill. kr.
som tilskudd til jernbanenes drift,
mens biltrafikken klarer sine utgif-
ter og ikke ligger skatteyderne til
last.
Jernbanenes forkjempere vil helst
ha all biltrafikk forbudt til «fordel»
for jernbanen.
Skulde vi ikke heller gå den an-
nen vei, nedlegge underskuddsbane-
ne og overføre deres trafikk til et
transportmiddel som kan leve av
den, og som vi økonomisk kan
makte?
Vi vil riktignok da fremdeles
måtte betale renter av og ameorti-
sere jernbanene, men de svære un-
derskudd vil vi da kunne spare, og
underskuddene på =underskuddsba-
nene er idag henimot 115 mill. kr.
årlig. Dessuten vil der da kunne
spares minst like meget ved en inn-
skrenkning av jernbaneadministra-
sjonen og desuten vil transporten
bli billigere. Tilsammen minst det
som vi iår får som underskudd på
statsbudgettet.
Der bygges idag jernbaner som
om nogen år, når de kommer i
drift, betydelig vil øke dette under-
skuddet. Det skulde dog ikke væ-
re absolutt nødvendig å gjøre et
slikt baneanlegg helt ferdig før det
nedlegges?
Utbygningen av vårt banenett vil
kreve umåtelige uttellinger om den
skal fortsettes efter planen.
Alene den foreliggende jernbane-
plan av 1923 vil komme på henimot
700 mill. kr. Hertil kommer ca.
200 mill. kr. for baner som er under
bygning nu, tilsammen et beløp på
900 mill. kr. som både skal skaffes
og forrentes og dessuten vil påføre
oss baner som vil øke driftsunder-
skuddet med mere enn det allerede
nu er.
Tilsammen vil vi antagelig kom-
me op i en sum av 150 å 160 mill.
kroner i form av renter, avskriv-
ning og underskudd som årlig må
dekkes.
Bygger vi istedet gode faste vei-
er, blir kapitalutlegget pr. km. ca.
1% av det jernbanene krever, og vi
får transportmidler som lønner sig,
og dessuten reduserer våre innen-
landske transportomkostninger gan-
ske betydelig.
Hvilken vei bør man gå i et land
med tunge skatter?
—9—
ITALIA BYGGER
NYE SPESIAL-BILVEIER
Italia står som bekjent i første
rekke blandt Europas land med hen-
syn til bygning av førsteklasses spe-
sielle bilveier.
En rekke nye veier er nu ferdige.
Vi nevner:
Milano—Øvre-italienske sjøer 85
km., Milano — Bergamo — Brescia
95 km. Neapel—Pompei 22 km.,
Rom— Ostia 22 km., ialt 224 km.
Dessuten er følgende nye veier
næsten ferdige:
Milano—Turin 126 km., Padua—
Venedig 24 km., Florens—kysten
82 km:, ialt 232 km.
Dette blir bortimot 500 km. nye
automobilveier i 8 meters bredde og
med betongdekke.
—9—
PLANOVERGANGENE
NYE EKSPERIMENTER
I DANMARK
Direktoratet for tilsynet med
privatbanene i Danmark har nylig
sendt ut en meddelelse om nye for-
søk som skal gjøres for å øke tra-
fikksikkerheten ved planovergan-
gene.
Man vil dels tilveiebringe bedre
oversiktsforhold, dels ved selve
krysset anbringe røde og hvite
kryss-merker, og dels litt lenger
fra overgangen sette op politiplaka-
ter om nedsatt kjørehastighet. Hvor
der ikke kan skaffes tilstrekkelig
fri oversikt, skal der opsettes auto-
matisk virkende lyssignaler, som vi-
ser rødt blinklys når toget nærmer
sig.
For å få oversikt over hvilke lys-
signaler som egner sig best, vil der
bli gjort forsøk med to forskjellige
systemer. Forsøkene skal vare et
års tid.
EP
PLANENE
OM ENGLANDSFERJEN
med anløp av Kristiansand og
svensk havn arbeider der nu sterkt
med, og efter hvad «Motortidende»
erfarer vil et fullstendig forslag
foreligge i slutten av denne måned.
ME GE
FOR BILTRAFIKKEN
PÅ HARDANGERFJORDEN
har Hardanger—Sundhordlandske
Dampskibsselskap foreslått for sta-
ten at selskapet innkjøper en mo-
derne ferje med plass til 12 biler og
hensiktsmessige bekvemmeligheter
for 80—90 passasjerer, og at staten
deltar i innkjøpet eller driften av
ferjen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
