- Project Runeberg -  Naar katten er borte -. En feriehistorie om fire søstre og en del andre /
28

(1919) [MARC] Author: Elisabeth Kuylenstierna-Wenster Translator: Sara Helene Weedon
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

28

andre, og Elsa straalte av stolthet. Bengt Malm brydde
hun sig ikke om for sin egen del, men hun nød at
se Astrid dreie ham om lillefingeren.

Marta hadde kort kjole, lange ben og alverdens gale
paafund i kroppen.

Hun satte en tordivel i Astrids velfriserte haar, og
Bengt hadde alverdens møie med at faa den ut igjen.
Birgit var skrækkelig ræd for tordiveler, men hun
ønsket næsten, den var kommet i hendes haar, saa hadde
vel Bengt været nødt til at ta litt notis av hende
ogsaa. Han var ellers temmelig glemsom, merket hun,
og skuffet trak hun sig tilbake. Det faldt hende
vanskelig at svelge graatklumpen som blev større og større
i halsen, og hun længtet efter hjemturen.

Astrid var forfærdelig søt mot hende, men saa
underlig stikkende i de brune øinene og rasende
overlegen. Da de sat paa det lange huskebrettet og hvilte
efter ringkastingen, fortalte hun om alle de baller hun
hadde været paa i løpet av vinteren, og hun lot dem
tydelig forstaa at hun altid var den mest feirede.

Birgit hadde bare været borte etpar ganger. Tante
Ulla likte ikke verdslige fornoielser vinteren efter
konfirmationen, og faren saa helst at døtrene var hjemme.
Hun kunde nok ikke snakke med om overtegnede
dansekort eller om rasende skuffede kavalerer som kom
for sent.

Efter aftens bad vertsfolket Birgit om at synge.
Bedstemor hadde sagt at hun sang rigtig pent, og méd
et bitte litet haab om at hun kanske paa denne maate
kunde fordunkle Astrid stillet Birgit sig i døren til den
store vildvinsdækkede veranda, færdig til at begynde.

De ældre sat i bekvemme stoler og saa med
velvilje paa den slanke, hvitklædte unge pike. Litt blek

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 17:37:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/naarkatten/0030.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free