Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I Bergen 1882–87
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
60
rank og steil, med det barske, alvorlige ansikt, var han nok meget
å se på. Et og annet pikehjerte slo kanskje litt fortere.
I 1883 eller 84 trengte Amalie Hansens pikeskole en vikar i
naturfag, og fikk den unge konservator til å ta jobben. En kvinnelig
meddeler forteller at han var meget forlegen og blev rød for ingen*
ting. Kjempen fra «Viking» vilde visst med større sinnsro slått sig ned i
et bur med isbjørner enn tilbringe en time på et kateter i en pikeklasse.
Han tok oftest klassen med til museet, der var han mere hjemme*
vant, og opnådde å få pikeøinenes opmerksomhet mere tålelig fordelt
mellem de døde merkverdighetene inne i glassmontrene og den
levende ditto utenfor, som fortalte dem merkelige ting om dyrene.
Han undgikk likevel ikke den selvfølgelige skjebne at hele klassen
var vilt forelsket i vikaren.
I 1885 var han lærer et halvt års tid i naturfag ved Tanks skole.
En av de få som nu er igjen av Nansens samtidige i Bergens*
årene, er konservator ved Bergens museum J. A. Grieg. De var
sammen de to siste år Nansen var ved museet. Nansen var, for*
teller Grieg, i de årene sterkt optatt med sin doktoravhandling og
med forberedelsene til Grønlands*ferden. De første prøver med sove*
poser og annet utstyr foregikk på Blåmannen og Storfjellet. J. A. Grieg
og Nansen fulgtes ofte på skiturer, rugdejakt og fisketurer. Vest*
landsrypen spilte østlandsjegeren adskillige puss i begynnelsen. Øst*
lendingen var vant med rypen i det lave vidjekrattet, der er det
«rene» skudd. Men vestpå holder rypen til i bjerkeskogen, og er
en ren mester til å dekke sig. Det gav ny sport: det hurtige skudd
Nansen var ivrig medlem av Bergens jegerforening. Den var
riktignok gått inn, men de ivrigste medlemmer, deriblandt N. J.
Gregersen og O. W. Fasting, fortsatte å samles hos Herman Friele
hver tirsdag kveld fra kl. 5 til 8. Nansen var stadig med i disse
møter. Skjønt klubben var helt privat, fikk den ofte fra myndig*
hetene forelagt spørsmål vedrørende jaktlovgivningen. Herman Friele
og Nansen var jaktkamerater og gode venner.
I disse årene var det flere store innsig av hval i omegnen av
Bergen, av tannhvaler som spekkhuggere og springere, og av de små
bardehvaler — vågehvalen. Denne blev på Nansens tid skutt med
bue og forgiftede piler, men spekkhuggere og springere måtte der
harpun til. Nansen var selvfølgelig med, ikke bare som zoolog,
men også som ivrig fangstmann.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
