Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I Bergen 1882–87
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I BERGEN 1882-8
59
Hans venn dr. L. Grieg som i
Bergen var meget sammen med ham,
gir (i Rolfsens og Brøggers bok) et
bidrag til Nansens karakteristikk:
«Jeg beundret den måte han
fulgte sin overbevisning, fjern som
han var fra all akkordens ånd. —
Grunnen til at de som stod ham nær,
holdt så inderlig av ham, uaktet han
ofte kunde ta lite hensyn og være en
ordentlig stivnakke, var den at man
til andre tider skimtet et så overmåte
fint og varmtfølende hjertelag, der
når det var oppe, forstod å skape
sig ualmindelig vakre og karakteris*
tiske utslag, karakteristiske for et dypt
gemytt. Barnet var alltid sterkt i
ham. Jeg husker hvorledes vi i jule*
feriene kunde sitte hjemme i stuen
med kakeboksen imellem oss og stride
om restene, mens vi lyttet til min
søsters sang. Da kom det beste
og varmeste op i ham, og aldri
Under et besøk i England 1885.
var han elskverdig som da. Timevis kunde han sitte med vemodig
lyttende uttrykk, forstå og føle med i de sarteste, vakreste stemninger.
— Schumann og Schubert med sin sterke lidenskap interesserte ham,
men riktig fornøid blev han først når han fikk våre egne diktere og
komponister. De fine og bløte stemninger kunde rent overraske hos
denne ungdom, som i næste øieblikk var så sterk og stålsatt, — han
elsket musikk og poesi. — —
Sjelden finner man i den alder en så utpreget kjærlighet og
higen efter det som er godt og rett og rent, og sjelden en så ufor*
ferdet pågåenhet i å følge dette tii de ytterste konsekvenser. A søke
var ham forbundet med stadig uro, higen og kamp; å gjennem*
føre tingen tross alt og alle var hans høieste lyst, så i smått som
i stort.»
Han var som bergenserne sa «nokke for seg sjøl». Når den
lange lyse kjempen, i det tettsluttende idrettstøi, pilte forbi på gaten,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
