Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen som humanistisk forsker - Boken «Eskimoliv» 1890 - Nansen som skiforsker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OVER GRØNLAND
101
1891, som gikk vidt ut i verden, var med til å «vekke en følelse»,
ikke bare for eskimoene, men for naturfolkene i det hele.
Som han sa i 1825, i Folkeforbundet, da han talte om mandat*
systemet, som han særlig overvåket : «de lavtstående folks vel*
ferd er en hellig opgave og forpliktelse for den civiliserte verden.»
NANSEN SOM SKIFORSKER
Nansens ferd over innlandsisen på Grønland er, som Nansen
sier, «helt og holdent utsprunget av den norske skiløpning». Den
er også den første videnskapelige opdagelsesferd som er gjort med
ski som fremkomstmiddel. 1
Under sin ekspedisjon inn på Grønlandsisen i 1883 tok A. E.
Nordenskiold med sig et par lapper som skulde utføre rekogno*
seringer på ski utenfor de områder som den øvrige ekspedisjon drog
igjennem. Av Nordenskiolds ekspedisjon kunde ingen uten de to
lapper gå på ski. Datidens lærde herrer og polarfarere kunde ikke
gå på ski. Lappene løp, mente de selv, 23 mil innover og tilbake
på tilsammen 57 timer. Føret og været var utmerket. Lappene hadde
ingen instrumenter til å måle med. Nansen mente lappene kunde
ikke ha nådd så langt inn. Men de samme lapper løp næste år på
målt bane 220 km. på 22 timer og 22 min., og fem andre brukte
mindre enn 23 timer.
Disse lappenes langrennsbedrifter vakte opmerksomhet langt ut
i verden, for skiløpning som idrett.
Nansens idé om å undersøke Grønlands indre hadde ulmet lenge
i hans sinn før lappenes skiferd i 1883, men ideen slo ut i lys lue
den kvelden i Bergen da han hørte telegrammet om Nordenskiolds
lapper. For så vidt kunde svenskene i 1933 feire på dobbelt vis sine
lappers bedrifter i 1883 for skienes første anvendelse under en geo*
grafisk ekspedisjon. Uten derved å rokke Nansens ord om at hans
Grønlands*ferd på ski er helt og holdent utsprunget av den norske
skiløpning.
Skiløpning var dengang ukjent utenfor nogen få land, og selv
i Nansens eget land var det vesentlig i visse fjelltrakter den blev
ovet i større utstrekning, og skiløp som idrett utenfor fjelldalene var
1 Se «På skidor 1933»: Til skidans 50års jubileum såsom redskap vid arktisk
forskning.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
