Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen som humanistisk forsker - Nansen som skiforsker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
102
det først i 1870—80*årene det kom større sving i ved telemarkingenes
optreden som læremestre i Oslo*trakten.
Det var derfor naturlig at Nansen innleder sitt verk «På ski
over Grønland» med et stort kapitel om «Skiløpningen, dens
historie og utviklin g».
«Skiene — dette kraftige middel i menneskenes kamp for til*
værelsen, har ikke fått den plass i kulturhistorisk forskning som de
fortjener», sier Nansen. Skiene «er et redskap som har lagt ellers
knapt beboelige strøk av jorden inn under mennesket, og som har
gjort vinteren i disse strøk nettop til samferdselens tid, da sneen
legger bro grend og grend og bygd og bygd imellem, istedenfor at
den skulde stenge alle stier.»
Vi har hatt en mangfoldighet av skiformer, og Nansen beklager
at våre skityper ikke var samlet og beskrevet før. For da telemark*
ingenes ski gikk sin seiersgang, forsvant de stedegne typer. Utover
i bygdene forstod ikke folk at disse gamle avlagte ski hadde nogen
kulturhistorisk interesse, de kastet dem vekk eller brente dem op.
Begeistringen for telemarkskien lukket godtfolks øine ikke bare for
den kulturhistoriske verdi, men også for bruksverdien av de for*
skjellige skityper. let diskusjonsmøte i desember 1892 i «Foreningen
til skiidrettens fremme» holdt Nansen et innledende foredrag om de
beste skityper og bindinger. Det foredrag 1 gikk temmelig på tvers
av gjeldende mote i hovedstaden. Han vurderte nok høit telemark*
skien, som øvelsesski, som skogsski og i hopp, men fant den under*
legen i lengdeløp og nærmest farlig som fjellski.
Nordlandsskien, trysilskien og særlig selboskien var derimot
utmerkede fjellski.
Det er terrenget og føre* og værforhold som bestemmer hvor*
dan en skitype utvikler sig, eller hvilken skitype man velger.
Telemarkskien er god i løssne og kronglet terreng, men passer
ikke så godt i adskillig av Østlandets terreng og hårdere føre.
Den er for kort, mangler styrerenner og «ås» — rygg oppe på
skien — og er for tynn under fotsteget, er derfor ikke stø og
sterk nok.
Den skimodell Nansen skapte til Grønlands*ferden, er temmelig
langt borte fra telemarktypen, er nærmere nordlandsskien og øster*
dalsskien, med ås og tre styrerenner. Det er betegnende for hans
1 Foredrag og diskusjon referert i Morgenbladet 1892, Nr. 673.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
