Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen som humanistisk forsker - Nansen som skiforsker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
104
Nansens slektning, arkitekt Welhaven, tok til med å samle ski;
første gang han viste dem frem, var på det nevnte møte i 1892 i
Skiforeningen. I 1896 og 1900 blev hans store samling vist frem
ved skiutstillinger. Den er nu grunnstammen i skimuseet på Frog*
nerseteren.1
Ideen til dette er også Welhavens, men det gikk trått med å få
det i stand. I 1918 slo Nansen kraftig til lyd for ideen, og i 1923
stod skimuseet endelig ferdig, takket være dr. E. Fr. Lindboes energi,
og er nu fylt med enestående samlinger av ski, og av Nansens og
Sverdrups og Amundsens polarutstyr.
Nansen er den første som har tatt skiløpningen op til viden*
skapelig granskning, en granskning som ennu er i sin begyn*
deise, men burde møte særlig interesse i skiløpets førende land,
Norge.
Med sin karakteristiske grundighet studerte Nansen skityper og
skimateriale, bindinger, fottøi, staver, de forskjellige tresorters og
metallers glidning på sneen, på forskjellig slags føre og under for*
skjellige temperaturer, — studier og eksperimenter som førtes videre
under forberedelsene til Fram*ferden.
Tross sin store optatthet av andre opgaver senere hen hadde
han likevel i sikte å ta op og fortsette sine undersøkelser og eksperi*
menter på dette av videnskapen udyrkede felt.
Skiløpningen er gammel i Norge, den går lenger op i den grå
oldtid enn vi har historiske optegnelser. Historiens oplysninger om
skiene søkte han hos professor Gustav Storm. Og denne mente
med sikkerhet å kunne si at nordmennene kjente skiene i den tidlige
vikingetid.
Sagn og myter peker enda lenger tilbake, lenger enn langt. Val*
hallas guder og gudinner dyrket den guddommelige skiidrett. Guden
Ull var en skikonge og Skade var Øndurdis, d. v. s. skigudinne.
Av den danske krønikeskriver (ca. 1200) Saxo Grammatikus er han
— «Ollerus» — skildret som en champion på skøiter, d. v. s. «isleg*
1 Med denne Welhavens samling fulgte også en samling tilhørende Laurentius
Urdahl. Urdahl holdt i 1890 et par skiløpermøter, hvor skiutstyr og ruter blev
drøftet. Det møte holdtes 18. desember i Studentersamfundet. Nansen var meds
innbyder og leder av møtet. For overskuddet kjøpte Urdahl en del ski fra for*
skjellige kanter av landet, foruten et par svenske og et par finske ski. Samlingen
blev opbevart på slottsloftet sammen med Welhavens, og kom således til å slå
følge med disse til skimuseet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
