Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen som humanistisk forsker - Nansen som skiforsker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OVER GRØNLAND
105
ger», glatte stykker av bein som de stod på mens de pigget i vei.
En omlagning av den norske tradisjon, som er kommet op fordi
Saxo, eller hans danske hjemmelsmann, ikke kjente bruk av ski. Ull
var derfor heller ikke nogen dansk gud, men norsk og svensk. Et
bevis herfor er at ingen stedsnavn i Danmark er sammensatt med
Ull, mens der i Norge og Sverige er mange. Like inntil bygden
Ullensaker, hvor dette skistykke skrives.
I skaldekvadene — fra det 10de århundre — har skiene satt
poetiske spor. Gutorm Sindre — fra Håkon den Godes tid — kaller
skibet for «havets ski».
Og Hemingen unge, som kunde på skio renne, har, takket være
skiene, levet i folkediktningen som en kjær skikkelse like fra Harald
Hardrådes tid til idag
Og Arnljot Gelline — ca. året 1000 — med tre mann oppe på
ett par ski, er en velkjent kar. Olav Trygvason var også på ski
framom andre menn. Og Einar Tambarskjelve var flink på ski «som
andre bra menn.»
Og birkebeinerne i 1206 på ski over fjellet mellem Gudbrands*
dalen og Østerdalen, med kongsbarnet Håkon Håkonssøn i kappe*
folden bak skjoldet.1 Og kong Sverre førte skiene inn i krigshistorien,
i slaget ved Oslo.
Storm mente, med de eldste historiske beretninger, at nordmenn
og svensker hadde lært skiløpningen av lappene, som blandt nord*
menn i Nordland og hos forfattere i Syd-Europa helt tilbake til
midten av 6te århundre bar navnet skridfinner, d. v. s. finner som
går på ski.
Om lappenes skiferdighet stod der en glans av mystikk. Rappe
som fugler fløi de på sine ski henover sneen over vidder og fjell,
og «ikke noget dyr som følger jorden», klarte å komme unda dem.
Nansens venn, amanuensis ved universitetsbiblioteket Andreas
Hansen, søkte skienes spor ved hjelp av den sammenlignende sprog*
videnskap, ved å følge skinavnene i asiatiske og nordeuropeiske sprog,
og han mente at ophavet måtte søkes hos folk ved Baikabsjøen og
Altai*fjellene. Når menneskene herfra vandret mot nord inn i vinter*
landene, fant de op forskjellige greier å ta sig frem med over sneen,
og greiene og navnene vandret videre mot nord og mot vest, til
1 «Birkebeinerrennet» mellem Rena og Lillehammer har hentet sitt populære
navn fra denne tur.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
