Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste - Havforskning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
236
øverste overflatelag. Disse resultater støttet sig på visse teorier om
havets dynamikk : den numeriske behandling var grunnlagt på
professor Vilhelm Bjerknes’ cirkulasjonsteorem. Sommeren 1930 har
professor Walfrid Ekman og jeg foretatt et større tokt til de samme
havområder for å gjøre direkte målinger av strømmene. Nansen fikk
ikke opleve den triumf at disse målinger har gitt en påfallende god
bekreftelse på våre strømkarter, og dermed også vist at Nansen i
1913 hadde rett, når han mot næsten alle sakkyndiges forestillinger
hevdet at de store vannmasser i Atlanterhavet utenfor Syd*Europa
vesentlig gikk nordover, og ikke sydover.» (B. H. H.)
I 1915 utkom «Spitsbergen Waters: oceanographic
observations during the cruise of the «Veslem øy» to Spitsbergen
in 1912.»
Om denne har han skrevet en stor bok, populær*videnskapelig,
i 1920: «En ferd til Spitsbergen.» I denne boken har han
gitt videnskapens renning et rikt islett av en ypperlig skrevet reise
skildring, illustrert med tegninger han selv er mester for.
Vi vil ikke nekte oss å slå følge med havforskeren på to av
hans ferder, for i hans eget selskap å få et gløtt inn i hans arbeide
og liv som havforsker.
Fra hans egentlige havforskningstokt, med «Michael Sars,» be*
skrevet i «Friluftsliv,» — i skissen : Til Island og Jan Mayen
i 1900:
«Ved sin iherdighet har det endelig lykkes dr. Johan Hjort å
få den norske stat til å bygge en egen dampbåt for havforskning.
Det må synes på høi tid når en tenker på hvilken inngripende
betydning havets forhold og dets skiftninger har for hele vårt land,
og ikke minst for fiskeriene.
Båten er døpt «Michael Sars» efter vår store banebryter i hav*
forskningen, og den skal nu på sin første ferd. Hjort har bedt mig
være med for å overta de fysiske undersøkelser sammen med Bjørn
Helland*Hansen. Så vil han selv ta dyrelivet og fiskeriundersøkel*
sene, og Haaken H. Gran tar de botaniske undersøkelser. —
Imorgen bærer det til havs. Først vil vi gjøre et snitt, med
en rekke stasjoner, gjennem havet over mot Island, så tenkte vi oss
mot Jan Mayen, og så tilbake til Lofoten. Det er livets utbredelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
