Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste - Havforskning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VIDENSKAPENS TJENESTE
237
i havet og fiskeforholdene Hjort og Gran vil studere, og det er
forholdene mellem de varme og kolde strømmene og vannmassene
som Helland*Hansen og jeg særlig vil søke rede på.
Vi har alle opfunnet nye apparater, instrumenter og metoder
for undersøkelsen både av havets liv og dets fysiske og kjemiske
forhold; og stort venter vi av denne ferden, — det er visst ikke
langt fra vi synes den må innlede en ny tid i havforskningen.»
På havet mellem Norge og Island.
«Livet er lyst stundom. Vi har nådd den første seier på vår
ferd. I natt fikk vi våre drivgarn fulle av sild, blank, blinkende
storsild. En sei fikk vi også og to store torsk, midt ute på
havet.
Hjort er strålende stolt over denne bekreftelse på sine forvent*
ninger. Han var kommet til den slutning, at de fiskearter som gir
oss våre store fiskerier, er ikke bundet bare til bankene og kyst*
strøkene, men er utbredt over hele havet, også over de store dyp,
overalt hvor de finner livskår. Han var blitt styrket i dette ved
det som bottlenosefangerne fortalte om fiskemengder ute på åpne
havet.
Her har vi altså de sikre beviser. Med ett slag mangedobles
feltet hvorfra fiskeriene får sine rikdommer, havets fiskemengder
synes mer uuttømmelige enn vi våget å tro.
Nu er jeg spent på ueren vest for Jan Mayen, hvor jeg i 1882
fant en klappmyssmave dørgende full av friske uer som måtte være
tatt nettop. Og det var midt ute på dype havet. —Og så tenker
jeg også på all fisken jeg fant i mavene på håkjerringene vi dengang
tok i Danmarkstredet mellem Island og Grønland!
Vi holdt jo torsk og uer og slikt mest for bunnfisk, og vi
skjelnet dem fra de såkalte pelagiske fisk som streifer om fritt i havet,
som f. eks. makrellen, men nu blir de jo nærmest pelagiske alle i hop.
Det er havblikk. Lange dønninger som vuggende stål, sakte
skvalp mot skuteveggen, — solens ildkule går ned i blålig purpur.
Havhester, på tyste vinger, er flittig på ferde over havspeilet, uav*
latelig kryssende solstripen, og som søkende noget de aldri finner.
Men herregud, det gjør vi vel alle.
Men en må sove. Om få timer kommer trålen op, og da er
det igjen til arbeide hele natten med å måle temperaturer, og hente op
vannprøver fra dypet. — Sove, som en bare kan på sjøen.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
