Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste - Fra «En ferd til Spitsbergen»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VIDENSKAPENS TJENESTE
241
sammen til en kraftig strøm som fører polarisen med sig sørover
langs Øst*Grønland. Dette overflatevannet blandes med det saltere
vann som det flyter på, og som fornyes ved tilførsel sørfra av salt
og forholdsvis varmt vann som en understrøm.
Nansen trodde, og undersøkelsene bekreftet det, at dette varmere
lag stammer fra den norske Atlanterhavs*strøm, som sender en gren
langs kanten av den kontinentale sokkel l mellem Norge og Svalbard.
Denne strøm stryker nordover langs Svalbards vestkyst, og en
del av den går siden inn i Polhavet.
Men, der var et annet problem som Nansen særlig var ute efter
å løse. Det kolde bunnvannet i Polhavet, hvor kommer det fra?
Det kan ikke være i bunnen av Polhavet at det er avkjølet, det
overliggende varme, midtre lag — 600 meter tykt — vilde hindre
det. Den enkleste forklaring Nansen kunde tenke sig, var at også
dette nederste vannlaget stammet fra Norskehavet. Dette kolde vann*
laget måtte dannes etsteds utenfor polarkalotten.
Av undersøkelser som var gjort i tiden efter Fram*ferden, hadde
Nansen kunnet fastslå at Norskehavets kolde dypvann vesentlig blev
dannet ved avkjøling i overflaten i visse strøk mellem Jan Mayen,
Svalbard og Grønland. Her har man en stor hvirvelbevegelse frem*
bragt av den grønlandske og den nordatlantiske strøm — se kartet
— og i dette område avkjøles havets overflatevann om vinteren ned
imot frysepunktet, blir derved tyngre og synker mot bunnen.
Man måtte anta at det kolde bunnvannet i Polhavet siger inn
fra Norskehavet, inn under det før nevnte varme midtre lag.
Der hersket allikevel tvil om dette, for den saltholdighet som
Nansen hadde funnet i Polhavets bunnvann, var tilsynelatende større
enn den som senere var funnet i Norskehavet.
Fram var utstyrt med sin tids beste instrumenter, men Nansen
hadde, som nevnt, påvist at målemetodene ikke var nøiaktige nok.
Det måtte nye vannprøver og nye undersøkelser til, med de full*
komnere metoder man hadde nu. Derfor måtte «Veslemøy» drives
så langt nord i drivisen at han kunde nå det store polarhavsdyp.
Et vågestykke hvor han fikk bruk for sin iserfaring og sin rådsnarhet.
1 Kontinental sokkel — den undervannssokkel som fastland og mange øer
er bygget op på, og som faller bratt ned mot havdypene. Den sokkel som Europa
(med Svalbard) og Asia hviler på, grenser vest mot Norskehavet og Atlanter*
havet og i nord mot Polhavet. Den er særlig bred nord for Sibir.
16 — Fridtjof Nansens saga.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
