- Project Runeberg -  Fridtjof Nansens saga (1940) /
240

(1940) [MARC] [MARC] Author: Jon Sørensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste - Fra «En ferd til Spitsbergen»

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I VIDENSKAPENS TJENESTE
240
— Fra Hammerfest settes kur*
sen mot Bjørnøia og siden til
Svalbard, og forbi den, helt op i
polarisen for der å løse en gåte
som havet ruget på ennu.
Det var en vågal ferd i far*
vannene om Svalbard med et nøtte*
skall av en båt. Nansen og hans
mannskap fikk opleve eventyr
hvor det gikk på livet løs. Men
Ishavet i sin velde og villskap var
en gammel venn, han likte godt
det hårde håndslag, den uvørne
måte å møte sine gjester.
Til avskjed fikk de da en
orkan med på hjemveien, en sjø
så svær at store dampere blev lig*
gende værfast, og postbåten til
Svalbard måtte gjøre vendereis.
«Veslemøy.»
«Det hadde da vært nogen storm», som Nansen sa da han kom
frem. «Veslemøy» var mere under enn over vannet. Da de kom inn
til Harstad, syntes selv Nansen at overgangen til civilisasjonens så*
kalte goder smakte ganske bra.
Og formålet var nådd. Gjennem slitsomt arbeide, under eventyr
og farer, hadde Nansen fravristet havet en av dets gåter.
Hensikten var særlig å undersøke vannmassene og strømmene ved
Svalbard og drivisen, og derved få greie på hvor Polhavets bunnvann
kom fra.
Under Fram*ferden hadde Nansen gjort den store og uventede
opdagelse at Polhavet ikke var det man hadde antatt, et grunt, men
et meget dypt hav, 3—4 000 meter.
Over dette lag er et lag av koldt vann, som fordi det er næsten
ferskt, flyter ovenpå det saltere og varmere vann.
Dette overflatelaget er så ferskt, fordi det for største delen be*
står av vann fra de store elvene i Sibir, Russland og Nord*Amerika.
På det ferske vann danner isen sig lett i polarkulden. Men
vannet kan ikke samles i Polhavet. Det må ut, og siger efter hvert
mot åpningen mellem Svalbard og Grønland, hvor det trekker sig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:19 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen40/0250.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free