Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansens dagbøker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NANSENS DAGBØKER
271
enkelt, stille og fullt av likevekt og skjønnhet. Det store rum med
sitt innhold, det uforanderlige fra årtusener, hvor alle menneske*
mål synker til støv, — å liv hvor var du skjønt å leve.»
Søndag 6. januar 1901. «Eva synger Kjerulf og Welhaven
derinne. Hvad er det allikevel for noget vidunderlig kjølig og rent
ved disse to? Et bad hvori sjelen hviler ut, og føres tilbake til
tapte skjønnhetsriker. Overlegent rolig, ikke hissende jag, ikke kval*
mende attrå, intet nervøst tempo med mangel på tid og utdypning.
Hør bare «Elveløpet»
stanse sin larm og give sig tid.
Jeg gikk ved elven en sommerdag
og kom til de lave enge;
der banket dens bryst med mattere slag,
der stod jeg ved bredden lenge.
Jeg kan ei glemme den dæmpede sang
av bølger og aspeblade,
min sjæl har fulgt med våndenes gang
og bævet ved elvens flade,
Å gylne tid — — så krystallklar og lite brennende
Her Tirilltove
Der fløi en fugl over granehei,
den synger forglemte sange.»
— «men skogen og fjellvannet hadde i mitt sinn — for første
gang suset sin vemodstanke inn; og siden jeg glemmer den vel aldri!»
Har du glemt den i det utviskende jag? Hvor er ditt innerste
jeg, det gamle fra din barndoms store vemodige skoger? Nutids*
sjelen har ikke tid til å følge «vannenes gang», til å høre skogens
og fjellvannets vemodstanker.»
29. september 1903. «Jeg blir mer og mer jeger, jeg tenker nu
stadig på ny utferd i skog og fjell, ligge ute om natten, i løer på
setrene, rangle i skogen om dagen, sitte om kvelden ved peisvarmen
i den enslige seterbu og småprate med Andres om skog og jakt,
mens høstkvelden og stjernehimmelen innhyller setervollen og skogen
utenfor, jeg lar dagene gli forbi i sorgløs fred, ingen gnieraktig
trang til å fylle dem med synlig utbytte, — bare med naturlivets
stemninger som kommer og går, litt slitsomt når vi trasker over
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
