Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Krigsfangeliv. Hjelpearbeidet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VERDENSKRIGENS SPOR
337
Den sjelelige nedbrutthet kunde være enda verre, enda uhygge*
ligere enn den legemlige elendighet. Somme blev sløve, reagerte ikke
på noget slags inntrykk, ikke engang på brev fra hjemmet. Andre
blev ville, med raserianfall. Der var leire som mest lignet galehus.
Særlig der det ikke var ordnet med arbeide for fangene, blev det
mange sinnssyke. De som beholdt forstanden, fikk i tillegg til sine
lidelser det som er uttrykt iet brev fra en krigsfange : Vi har mistet
troen på menneskeheten.
En annen fange: «Det ligger noget lumsk og enerverende, noget
demoraliserende og gement i å være sammenpakket som vi. Den
endeløse ulykke sveiser oss ikke sammen, men driver oss heller fra
hverandre. Her gis ingen handling, ikke noget håp, det er vel dette.
Den evige mangel- på sysselsettelse, den uavlatelige sulting, det aldri
å kunne være ensom. Nei, det gir ikke jordbunn for kameratskap.
— Vi blir efterhvert som arge hunder, krakilske og ondskapsfulle
som visnede gubber. Ja, vi blir litt om senn dyr. Og om det ikke
blir nogen ende på dette? Jeg forutser den stund da vi alle skulde
hate hverandre.» «Piggtrådvanvidd» kaller en tysk krigsfange sinns*
sykdommen hos disse fanger, som i årevis var sperret inne bak
piggtråd, uten sysselsettelse, uten håp. De fikk piggtråden på hjer*
nen til slutt.
Blandt fangene fantes presteutdannede folk. Hvad innflytelse
hadde de? En deltager i en hjelpekommisjon, som besøkte mange
leire, kommer med den bemerkelsesverdige uttalelse : Ytterst få pre*
ster fikk nogen innflytelse. I det nære samliv blottet de hvor lite
de selv var omskapt av sin religion. De prester som fikk innflytelse,
var slike som omsatte læren i et opofrende liv.
Men krigsfangehistorien har også skikkelser som kan gjengi en
noget av den tapte tro på menneskeheten, mennesker som den harde
påkjenning utløste slike krefter i, at de ikke bare hadde nok til sig
selv, men også kunde hjelpe andre til å holde livsviljen oppe. F. eks.
lægen som efter flere års fangenskap fikk leilighet til å komme bort,
men han valgte å bli for å hjelpe. I 1920 hadde han vært fange
og læge blandt fanger i Sibir i 6 år. I 1920 hadde hans hustru
vært uten meddelelser fra ham i over et år.
Elsa Brandstrom, den berømte svenske Røde Kors*søster,
«Sibirs engel», krigsfangenes Nightingale, sa under et besøk i en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
