Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Krigsfangeliv. Hjelpearbeidet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
338
fangeleir: «Jeg vet, mine venner, en kamp hårdere og bitrere enn
alle andre, fangenskapet. Men den kan tross alt føre til seier og
skal bringe dere til en modning som et hverdagsliv ikke bringer.»
Foruten de egentlige krigsfanger var det i Russland 330 000
civilfanger, civile som tilhørte centralmaktene, men var bosatt i
Russland. De blev da krigen brøt ut, tatt som de gikk og stod,
kvinner, barn og gamle, hensynsløst revet fra hverandre og spredt
til alle kanter, øst for Volga og langt inn i Sibir. De bemidlede
fikk reise for sig selv, men de andre, de 65 procent, sendtes i ku*
vogner, uten mat og klær og penger, langt inn i de fjerneste ut*
bygder av Sibir. I 1915—16 søkte Centralmaktene å hjelpe dem,
de ofret flere hundre millioner mark på dem. Men i krigens siste
år og efter Centralmaktenes sammenbrudd blev det smått med
hjelpen.
Brevene fra krigsfanger til hjemmene trengte efter
hvert som nødrop utover verden. Det var naturlig at Russlands
nærmeste nøitrale naboer, de nordiske land, også var de nærmeste
til å sette hjelpeaksjon i gang. Røde Korforeninger fra disse land,
særlig fra Sverige og Danmark, fikk de krigførende makters tillatelse,
og, med støtte av disse lands Røde Korforeninger, adgang til Russ*
lands og Centralmaktenes fangeleire, og utdelte klær, medisin, instru*
menter, redskap og bøker, for adskillige millioner av kroners verdi.
Røde Kors*konferanser i Stockholm i 1915—16—17 tok sig av dette
hjelpearbeide. Amerikanske Young Mens Christian Association ydet
inntil 1917, da U. S. A. gikk inn i krigen lignende hjelp.
I flere leire, særlig der det var tyskere, var fangene meget aktive,
bygde sig bedre hus, innrettet sykehus og bad, skoler, verksteder,
teatre, drev idrett og gymnastikk.
495 000 fanger blev anbragt i jordbruksarbeide. På gårdene, hos
bøndene hadde de det bra, hos godseierne mindre bra.
Alt i alt fikk efter hvert 2 millioner fanger arbeide.
En fangeleir blev utgangspunkt for den merke*
lige evangeliske bevegelse i polsk Ukraina. Tyske
officerer begynte å holde skole for ukrainske analfabeter. Til lesebok
brukte de en ukrainsk bibel. For første gang i sitt liv lærte ukrai*
nerne her bibelen å kjenne. Særlig betok evangeliene dem. Da de
kom hjem, måtte de fortelle sambygdingene om sin oplevelse, og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
