Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Krigsfangeliv. Hjelpearbeidet - Nansen overtar hjelpearbeidet. Sender hjem 447 604 krigsfanger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
348
Den 22. desember 1919 offentliggjorde Nansen et oprop i
Tidens Tegn, idet han pekte på det storslagne eksempel fra det
danske folk.
Nansen meddeler at befolkningens rasjoner i Wien var satt ned
til 760 kalorier fra det normale 2 500—5 500. Fødselsoverskuddet i
Wien var normalt 8 000, men under krigen døde der 80 000 fler enn
der fødtes. Barn som i 1914 var 14—15 år, tiltok ikke i vekst i
krigens fire år. Barn på 15 år veide gjennemsnittlig ved slutten av
krigen 29,8 kg. istedenfor det normale 45 kg. Det var bak fronten,
i hjemmene, i barneflokkene hos centralmaktene at krigens molok
tok ut sin største fangst. De barn som i disse land gjennemlevet
krigen, bærer hele sitt liv mer eller mindre merker av krigstiden.
Nansens oprop til de norske hjem fikk stor tilslutning.
Og foreldrene til disse tusener av barn som blev optatt for
lengere tid i nøitrale lands hjem, har på mange måter vist at de som
tar barnet ved hånden, tar mor og far om hjertet.
Men, i hundretusener av hjem var forresten ingen far. Far var
drept på «ærens mark», eller «en håpløs invalid.»1
Nansen overtar hjemsendelsen av krigsfanger.
Da Nansen telegrafisk blev spurt om han vilde påta sig arbeidet,
svarte han nei. Hvorfor skulde man ha en professor til det? Det
1 Litt mer om nordisk hjelp til tyske og østerrikske barn. —
30000 barn blev optatt i Danmark, i flere måneder, optil et år og mer, for en ut*
gift av 13,6 millioner kroner. — Det kan med det samme nevnes at Danmarks
hjelp til krigsfanger og andre lidende under og efter krigen er beregnet til 57
millioner kroner. Hjelpen til de hungrende i Russland ikke regnet med. — Sverige
optok 21 000 barn, med en utgift av 16,2 millioner kroner. — Sveriges hjelp til
fanger og andre krigslidende, de hungrende i Russland regnet med, er over 35
millioner kroner. — Den norske hjelp gjaldt først, i 1919, bare tyske barn, i 1920
vesentlig østerrikske, og i 1922 både østerrikske og tyske. Der blev oprettet store
kjøkkener både i Wien og Berlin. Senere gikk man over til å gi barna frokost
på skolene, av brød, kakao og tran. Her som i Russland la man merke til at
barna var særlig glad i tranen. (Fetts og vitamintrangen.) Barnetransporten til
Norge omfattet ca. 8 000 barn, de opholdt sig i Norge fra 3 måneder til flere år.
Der er ennu (i 1934) 100 tyske og østerrikske barn i Norge. På grunn av valuta*
forholdene blev billettene gjennem Sverige så dyre, at man for billettens kostende
i Sverige kunde underholde barn i hjelpeaksjonens kolonner i Tyskland i 6 uker.
Det siste året foretrakk man derfor å holde 8 sanatorier i drift i Tyskland i som*
mermånedene for 2000 barn. Norges hjelp til tyske og østerrikske barn er anslått
til en verdi av mellem 14 og 15 millioner kroner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
