Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Krigsfangeliv. Hjelpearbeidet - Nansen overtar hjelpearbeidet. Sender hjem 447 604 krigsfanger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VERDENSKRIGENS SPOR
349
måtte nogen annen kunne klare. Han selv var nu i gang med viden*
skapelige opgaver som altfor lenge hadde ventet på ham. Men Rådet
svarte at det var Nansen som Folkeforbundet trengte nu. Arbeidet
skulde bare trenge et par måneder av hans tid, han skulde bare sette
op en plan og et overslag over utgiftene, så skulde Forbundet greie
resten. Philip Noel Baker, nu professor i England, dengang ansatt
i Forbundets sekretariat, blev sendt til Lysaker for å overtale
Nansen.
Mr. Baker kunde ikke fortelle ham hvor mange krigsfanger der
var, eller hvor fangeleirene lå, eller om sovjetregjeringen vilde gi
nogen hjelp, eller hvor han skulde få skib, jernbanetog, klær, karan*
tene* og desinfeksjonsstasjoner. Heller ikke hvor han skulde få
penger fra.
Nansen skjønte nok at den opgaven han tok på sig 11. april
1920, ikke var løst på 2 måneder, men han ante neppe at den skulde
bli efterfulgt av den ene opgaven efter den annen, den ene sværere
enn den annen, gjennem mange år, gjennem hele resten av hans liv.
Hans vegring varte ikke lenge, da mr. Baker kom. Vel var hans
medfølende hjerte med og drev ham, men der kom et moment til:
Han så at en lykkelig løsning av opgaven var av betydning langt
utover krigsfangenes personer og deres hjem, den hadde den største
betydning for selve Folkeforbundet, for det internasjonale arbeide
for fred og forsoning, for avskaffelsen av krig. Han så opgavens
store rekkevidde; nu som i 1918 fikk kallelsen makten av en plikt,
og dermed gikk han inn for den med hele sin kraft. «Fra første
øieblikk,» sier mr. Baker, «hadde Nansen statsmannens overblikk
over det arbeide han hadde påtatt sig.»
Mr. Bakers og Nansens møte 11. april varte syv og en halv
time uten avbrytelse. Det var ikke meget den unge sekretær kunde
fortelle Nansen om krigsfangene, men han fikk anledning til å impo*
neres over den skarphet og grundighet hvormed Nansen gikk los på
problemene, et efter et. Baker lærte å kjenne en mann som visste
at seiren ligger i forberedelsen.
Baker mener at Nansens sukcess som internasjonal statsmann
har sammenheng med hans videnskapelige trening og metode, og
med hans internasjonale innstillethet.
De krigførende regjeringer trengte en formidler for å kunne
komme i forhandling med hverandre. De maktet ikke selv å ta sig
23 — Fridtjof Nansens Saga
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
