Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hungeren i Russland og Ukraina
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
med 32 organisasjoner i 10 land: U. S. A., England, Tyskland,
Russland, Sveits, Tsjekkoslovakia, Holland, Sverige, Danmark og Norge.
Hjelp kom også fra andre land: Spania, Italia, (som hadde et
areal ved Volga), Jugoslavia, Østerrike, Frankrike, Bulgaria, Belgia,
Lettland, Estland, Egypt, Syd-Afrika, Japan, Kanada, Syd-Amerika.
Nansens viktigste opgave var å overvåke at overenskomsten
mellem ham og Tchitcherin blev overholdt, med jevnbyrdig
sideordning av Røde-Korsene fra de forskjellige land, at hjelpearbeidet
skulde ha internasjonal basis, med en fast forbindelse mellem
organisasjonene og Nansens upolitiske navn, å overvåke transporten på
de russiske jernbaner, som var meget lite effektive dengang, at
forsyningene, som organisasjonene sendte direkte til sine folk i marken,
nådde sine bestemmelsessteder, at tyskerne ikke skulde arbeide for
tett innpå de gamle tyske kolonier ved Volga.
Nansen hadde overfor sovjetmyndighetene i Russland og Ukraina
ansvaret for hver enkelt person i hjelpepersonalet, ingen slapp inn
uten gjennem Nansen.
To kurerer pr. uke drog fra Nansenkontoret i Moskva til Riga
med detaljerte rapporter fra fordelingsstasjonene. Disse gikk til
Nansens øverste representant utenfor Russland, dr. E. Frick i Genf,
og blev av hans kontor sendt videre til de forskjellige organisasjoner
til bruk for kontrollen, og til hjelp for Nansens propagandaarbeide.
Til centralkontoret i Genf gikk all post og alle telegrammer inn,
og alt som Nansens folk der kunde svare på, blev besørget derfra
direkte. Men dag og natt strømmet telegrammer inn til Nansen, hvor
i verden han var. Tusener av ting, av alle slags ting, skulde det
ordnes med. Der var nødrop fra nye sultedistrikter, der var
salgstilbud og forespørsler, om korn og sild og tran, medisin og klær,
om hester og ploger, traktorer og lokomotiver; der var klager og
vanskelige spørsmål av mange slag. Og mangen en jobspost. Men
også opmuntrende ting. En dag sender en engelsk venn 5 000 pund,
en annen dag fra en fransk forfatter 48 000 frcs., så Nansen kan få
istand en ny matstasjon for 1 600 sultende.
I anledning av et innkommet forslag om å hjelpe befolkningen,
nærmest nomader, i Bashker og Khirgise, fjerne, store, ytterst tynt
befolkede egne, ved å gi penger direkte til dem, skriver Nansen til
sin representant i Moskva 26. mai 1923, at han er imot en slik
hjelpemåte. «Vi er ansvarlige overfor giverne for hvordan pengene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
