Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hungeren i Russland og Ukraina
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
er brukt. Vi kan ikke gjøre slikt uten å ha en organisasjon. Vi må
bruke våre penger der våre organisasjoner er. Vi bør forsøke å gjøre
vårt arbeide så godt vi kan der vi arbeider, og ikke forsøke å gjøre
mer enn vi kan, eller å gjøre et ytterst utilfredsstillende arbeide
utover et vidstrakt område, skjønt det kan se flottere ut som reklame.
Mitt forslag er derfor en deling av arbeidet. Sovjetregjeringen skulde
samle sine krefter på Bashker og Khirgise, mens vi fortsetter vårt
arbeide der vi er, og med den organisasjon vi har, og så godt vi
kan med våre begrensede midler.»
Dette brev er karakteristisk for Nansens syn på hjelpearbeidets
hensikt og ordning. Ingen fristelse til lettvinte metoder, som den
å strø pengene ut direkte til de hungrende, ikke klatthjelp her og
der med de minst mulige rasjoner, men en effektiv hjelp, av
tilstrekkelig varighet, og til slutt og ikke minst den store opgave: hjelp til
selvhjelp, — under skarp kontroll. «Hvis en innskrenker sig til å
bringe dem mat,» sier han i boken «Russland og freden» — 1923 —
«får de vane med å bli hjulpet, og blir tiggere og dagdrivere. Det
gjelder å skaffe dem midler til å arbeide, det gjelder om at
hjelpearbeidet forvandles til arbeide for økonomisk gjenreisning.» Men i
1921 gjaldt «de øieblikkelige skritt» å skaffe mat.
På et vis skulde det ikke være så vanskelig et arbeide å stille
hungeren i Russland. Det var mat nok i verden, og transportmidler
og arbeidshjelp. I U. S. A. stod hveten og råtnet på аkeren, fordi
det ikke var kjøpere, i Argentina brukte de maisen til brensel, og
tusener av fartøier og tusener av arbeidere var ledige i verdens
havnebyer.
Men det var andre ting som var verre å finne enn maten. En
næstekjærlighet som var sterk nok til å se bort fra politiske
motsetninger. Å hjelpe fangne landsmenn hjem til produktivt arbeide, å
befri sine egne land fra de brysomme flyktninger, det var en lønnsom
form for næstekjærlighet, men å hjelpe nogen bønder i Russland fra
å dø av sult, det var å elske sine fiender, bolsjevikene i Moskva, og
det bud stod ikke skrevet i politikernes hjerter.
Efter sin reise i Russland drog Nansen til Genf, for å søke
Folkeforbundets støtte. Han talte i Folkeforbundets Råd 9. september
1921, på selve 25-års dagen for Frams hjemkomst fra Nordpolen.
Han skildret tilstanden i hungerdistriktene, hvor millioner sultet.
Det trengtes 4 millioner tonn korn, derav måtte halvparten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
