Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hungeren i Russland og Ukraina
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
420
gudene, og hvis hjerte efter 5 års krigsulykker fullstendig er blitt
forvandlet til sten.
Dødens engel skrider hurtig hen over Volgas sletter, og høster
en rikere høst enn krigen har høstet. Hvis en tenker på hvad krigen
har kostet Europa, så er det lite hvad det koster å delta i denne
helbredende og frelsende gjerning.
Det er fem uker siden jeg ved Volga så disse store bønnfallende
øine rettet mot mig; for deres skyld og i all barmhjertighet og kjær*
lighets navn, henvender jeg mig nu til den offentlige mening og
gjennem den til Europas regjeringer: La oss handle, næste gang er
det for sent.»
Virkningen av Nansens ord og billeder var påtagelig nok.
Statenes forhold til Sovjet=Russland kunde visstnok ikke endres så
fort eller sterkt som nødvendig var, hans appell til Eolkeforbundet
og regjeringene lyktes bare delvis, og ikke avgjørende; men den
offentlige opinion blev ikke upåvirket, og den gav sig utslag i reso*
lusjoner og henvendelser til regjeringer og institusjoner og til almen*
heten i det hele, og i en aktivitet som i løpet av få måneder bragte
inn, i penger og varer, for millioner av kroner —, 42 millioner sveit*
siske fres. Aldri har vel en enkelt manns appell til menneskene
slått slik an i de brede lag, og utløst slik en virksomhet for å hjelpe.
Man kunde med grunn si at nasjonene var bedre enn sine regje*
ringer.
Men det var også regjeringer som tok affære, regjeringer, som
økonomisk maktet minst, ydet forholdsvis mest.
Under sin propagandaferd i 1922 fant Nansen at sannheten om
Russland ikke ofte var å finne i den vesteuropeiske presse. Det var
heller ikke lett å få regjeringene til å støtte hjelpearbeidet mot hun*
geren i Russland. Der var mektige aviser — som lord Northcliffes
organer — som gjorde det de kunde for å holde regjeringene tilbake.
Nansen taler om «en pressekampanje av utrolig ondsinnethet.»
Derfor kunde det nok vekke opsikt da The Daily Herald 8.
mars 1922 skrev at regjeringen betenker sig ikke på å betale 6 sh.
pr. uke og hode til Denikins og Wrangels arméer, men til den
nødlidende befolkning i Volga*dalen sendes foreløbig ikke annet enn
citronsaft og tannlægestoler og et løfte om en erklæring i fremtiden.
Er der ingen grense for disse menneskers kynisme? spør bladet
til slutt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
