Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hungeren i Russland og Ukraina
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HUNGEREN I RUSSLAND OG UKRAINA
421
I underhuset tok Lloyd George ordet, og sa at efter de oplys*
ninger som den britiske regjering hadde fått fra god kilde, var det
ikke tvil om at hjelpen gikk like til de nødlidende. Det var også,
sa han, den amerikanske regjerings opfatning.
Om den amerikanske aksjon gikk den historie i avisene, like før
Nansen skulde tale i Genf om hungeren, at det første mattog over
Jamburg blev tatt og tømt av de røde soldater. Amerikanerne
svarte at hverken de eller Nansen hadde sendt noget tog over Jam*
burg, og at hvert tog og hver vogn var kommet frem i god behold
til sitt bestemmelsessted. Nansen forteller at det kom bort en vogn
for kvekerne. Kvekerne sendte en liste over vognens innhold til
sovjetregjeringen, og dagen efter fikk kvekerne en check på
Englands Bank for vognens verdi i engelske pund (1 300 £).
Om de løgnspredere som uavlatelig søkte å hindre hjelpearbeidet
for Russland, sier Nansen: «Jeg vilde gjerne treffe disse folk for
å vise dem billedene av de lidende mennesker, og jeg tror jeg vilde
være i stand til å brenne inn i dem en følelse av skyld, som de
vilde komme til å bære på hele sitt liv.»
Nansen trodde altså ennu på at slike løgnspredere kunde komme
til sannhets erkjennelse, når de bare fikk beskjed. Engang en av
hans venner, en norsk forretningsmann, under et sammentreff i
London bebreidet ham at han arbeidet for disse bolsjevikene, gikk
Nansen mot ham, rystet nevene op i ansiktet på ham, og sa: «du
skulde sett det jeg har sett, så snakket du ikke slik».
Ja, det trodde Nansen at kunnskap om tilstanden i Russland
skulde stanse den hjerteløse motstand mot barmhjertighetsarbeidet.
Men den presse som bekjempet hans hjelpearbeide, lot sig slett
ikke bevege av sin kunnskap. For den fortsatte med å spre sine
løgner også efter at Nansen hadde holdt sine foredrag og vist sine
hungerbilleder 1 i storbyene i Europa og Amerika. Den visste
godt at millioner led og døde, den visste godt at den for med
løgn, i dens katekismus helliget hensikten ethvert middel.
Midt i mai 1922 kom det fra Nansens kommissariat i Genf et
brev til «Norges Røde Kors», hvorav hitsettes: Korrespondenten i
Bern for flere sveitsisk*franske aviser har i forrige uke utspredt
det rykte at landets myndigheter fra en sveitsisk legasjon skulde ha
mottatt meddelelse om at Vio deler av de levnetsmidler som var
1 Disse billeder var ikke ekte, skrev en stor fransk avis.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
