Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nobels fredspris til Nansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
472
slag? Å nei. Kilden ligger nok dypere. Det er til folkene selv,
til de dypeste og bredeste lag, appellen er gått. Det er en verdens*
opinion man har søkt å kalle frem. Mot alle de politiske hensyn
måtte kampen stå. Utover alle de stengsler som stater og klasser og
individer gjerder sig inne bak, måtte tanke og følelse føres. Ned i
den dypeste urgrunn i menneskene, den som ingen statskunst kan
endre, var det man måtte gripe.
På menneskenes dypeste følelse kalles der ofte, og ikke minst er
det politikken som kaller på den. Men de følelser den appellerer til
er oftest de som splitter: folkeegoismen, klassefølelsen, mistenksom*
heten, maktbegjæret. Det gis stunder da politikken også kaller
på det som samler land og klasser, på det som dypest binder
menneskeheten sammen. Men ofte er det ikke. Det som for mig
står som det betydningsfulleste ved det arbeide vi her står overfor, er
at det har grepet ned i den urgrunn av menneskefølelse som ligger
dypt begrunnet i oss alle, den følelse nemlig at menneskenes slekt
er én, hvor meget de enn spalter sig i stater og samfund. Det er
som Nansen sier i en av sine taler, næstekjærligheten han
har villet ta i sitt arbeides tjeneste. Og det har lykkes. Fort er det
ikke gått, og helt frem er man ingenlunde nådd. Mot is og kulde
har den slått den varmebølge som har skutt sig frem så dypt innen*
fra og nedenfra. Men så langt er den da i hvert fall nådd at det
arbeide den har båret er blitt en begivenhet i menneskenes historie.
Foran det hele har man en rekke av kjempende menn, hver
virksom på sin plass: Organisasjoner og individer i årelang kamp
for stykke for stykke å bryte vei gjennem alle de stengsler som
stiller sig mellem ulykkens ofre og deres frelse. Og i spissen for
dem alle tegner sig for tanken en enkelt mann. Hvad har der ikke
hvilt på hans skuldrer! Hvad har ikke hans arbeide krevet av or*
ganisatorisk evne, av energi og initiativ, av selvfornektelsens tålmod
og av forenklingens store kunst! Og hvad har ikke den mann
gjennemlevet som har sett Europas nød på nærmeste hold og
med følelse av ansvar for den.
Vi ser ham hos oss idag, og mange minner strømmer inn på
oss. Bak sig har han jo et liv som vi alle i tanken har levet med.
Og det som kanskje sterkest har gjort inntrykk på oss alle er,
hvordan han gang på gang har kunnet sette sitt liv inn på en idé,
på en tanke og få andre til å følge.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
