Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sterkt fra nord. Det hadde vi ikke noe imot. Bredden var
nå 80 ° 30’ n. br. og lengden 66 ° 17’ 1. o. f. Gr. Vi var
visst-nok drevet litt nordover og vestover i den sørostlige vinden
som vi hadde hatt i det siste. Temperaturen -5- 17,5°.
Den neste marsjen varte fra kl. 6 formiddag og nesten
til kl. 9 formiddag den 7. mai. Det var naturligvis en
del skruis som vi måtte kjempe med. Men likevel var det
sletter inniblant, og framkomsten ble meget god.
Nå tok vi til å lengte etter land. Vi var trette av å stirre
ut over disse evinnelige ismarkene som aldri stanste opp.
Det var to år siden vi hadde sett land. Å hvor herlig
skulle det ikke være å sette foten igjen på gamle Norges
jord! Kanskje på en tid da det stod i flor der hjemme! Så
stor forskjell det var på livet her og i Syden! Tenk å kalle
Norge for Sydens herlige land! Ja, sånn stod det for oss!
Den 8. mai måtte vi gjøre en stans og slå leir før vi
egentlig hadde tenkt det. Vi hadde hele tiden hatt vind
fra N.O. Den økte stadig. Ut på ettermiddagen ble den
så lei med snøfokk at vi måtte slå oss til ro. Da vi hadde
marsjert en 5 timers tid gjennom ujevn is, slet «Flint» seg
løs. Det hadde vært meningen å slakte ham til kvelds.
«Flint» var av dem som det var vanskelig å få tak i igjen
når han først var kommet løs. Han var sterk, men doven
og uduelig og brydde seg aldri om juling. Og så var han
gretten og sint bestandig mot de andre hundene. Da vi
stoppet, innfant han seg for å få sin porsjon hundekjøtt.
Han ble sørgelig skuffet da han måtte følge med bakom et
koss bare for å bli partert for de andre som fortjente å leve
lenger.
Temperaturen var nå omkring 12 graders kulde. Vi
syntes det var et deilig sommervær mot det vi var vant
med. Fingrene var såre ennå. Men vi slapp da å grue oss
for å ta av vottene sånn som vi hadde gjort før.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
