- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
35

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Den 9. mai var det overskyet og usiktbart. Etter noen
timers forløp mente vi at vi så herlige, flate vidder foran
oss. Vi sa til hverandre, nå har vi slettene der igjen. Da
tok det til å bli mer og mer overskyet. Vi kom inn i et
kraftig uvær så det var umulig å se om isen var jevn eller
ujevn. Nå og da kunne det klarne opp noen øyeblikk. Vi
holdt det gående ennå en stund. Men så måtte vi stoppe.
Vi tenkte først på å holde middag i posen og se om ikke
været ble bedre. Men resultatet ble at vi slo leir, kokte
lapskaus og la oss til å sove for å være klar når været ble
siktbart. Hundene fikk ikke mat.

Før vi startet igjen, hadde vi en del arbeid i leiren. Det
var meningen at Nansen skulle ta varemeiene av sieden sin
for å prøve om det ikke gled lettere på nysølvet. Men det
viste seg at været var blitt meget godt, så Nansen lot dem
sitte.

Bredden var nå 84° 3’, og lengden 64° 20’. Mer og mer
lengtet vi etter land. Vi undret oss på hvor det var blitt
av. Temperaturen var bare -5- 10,4°. Vi måtte ta av oss en
del av plaggene under marsjen.

Den 10. og 11. mai var det vanskelig å ta seg fram.
Været var usiktbart når jeg unntar en klar stripe nede i
sørvest.

Men vi slet oss da fram en ordentlig dagsmarsj, enda
været var usiktbart. Isen tok til å ta en annen karakter.
Vi mente at det tydet på at det var land i nærheten. Isen
var ikke så flat som vi ellers var vant med. Men vi greidde
da å komme oss fram i den.

Imidlertid var nok denne nye isen et varsel om at
van-skelighetene var i anmarsj. Det ble tyngre og tyngre å slite
seg framover igjen. Vi tok til å minnes de siste dagene før
vi gav opp å forsere oss videre fram mot nord. Beltene
med skruis ble bredere og bredere å klore seg gjennom,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0045.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free