- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
65

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

måtte han gi seg tid til å trekke hele stasen opp på isen
igjen. Dette gikk naturligvis meget hurtig for seg, men
tiden falt likevel lang for meg der jeg lå. Bjørnen stupte
for det første skuddet, som var hagl. I farten spente
Nansen hanen til dette løpet som var nærmest å få tak
i. For sikkerhets skyld sendte han etterpå en kule inn i
hodet på bjørnen.

Jeg hadde ikke noe annet merke etter favntaket av
bjørnen enn noen hvite striper på det ene kinnet, som var
helt svart av sot og fett fra «Lengselens leir». Og så var
det to små sår inne i den høyre hånden. Nå kunne vi spøke
over historien — heldigvis. Da bjørnen lå død, fikk jeg
plutselig øye på to bjørner til. De stod på to ben bak et
koss like ved siden av og hadde fulgt scenen
oppmerk-somt. Det var to årsunger som ventet på mat. Binnen var
det som hadde ligget over meg. Jeg løp for å skyte den ene
av dem. Ungt kjøtt var bedre enn gammelt, dessuten var
blodet begynt å koke i meg. De tok til bens og jeg lot
dem løpe. Som vi stod der og skar kjøttet av binnen — vi
gav oss ikke tid til å flå den engang — fikk vi se ungene
igjen. Det bar etter dem på ny, men jeg kom ikke på hold.
Likevel sendte jeg en kule. Et rasende brøl fortalte at den
traff. Men det var ikke dødelig, for de rente unna begge
to. Siden så vi dem flere ganger, men vi hadde ikke råd
til å ødsle flere patroner på dem. Blodet strømmet
nedover siden på den ene av dem, den rautet omtrent som ei
ku. De gikk i store buer omkring det stedet hvor binnen
lå. Lenge etter at vi var dradd av gårde, hørte vi denne
rautingen.

Hundene fikk spise så mye de orket. De var uskadde.
«Kaifas» hadde fått et risp i nesen. Vi tok oss et godt
måltid vi også. Vi skar av tynne skiver med rått kjøtt og la det
på snøen til det ble kaldt, og nøt det med stort velbehag.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0077.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free