Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det var et bra tilskudd til provianten vår. Vi tok med oss
begge lårene og innfettet, for det var så godt til brensel.
Det er nok sjelden at bjørner går så realt til angrep
som denne her gjorde, — på folk da. Den pleier å være
mer sky. Men jeg tenker at den var svært sulten.
Jeg tok med klørne til den poten som jeg fikk dasken
med, og Nansen tok klørne av den andre poten. Det var
ytterst vanskelig å dra med seg unødvendige ting, men vi
syntes nok at vi måtte ha med et minne om denne
begivenheten.
På marsj videre inn mot land vrimlet det av
bjørnespor på kryss og tvers. Det lot til at det var nok av bjørn
her. Men nå brydde vi oss ikke om dem. Mens vi sov, var
de helt borte ved teltveggen.
FARVEL TIL DRIVISEN
Onsdag den 7. august nådde vi endelig fram til det
målet som vi hadde lengtet etter så lenge. Vi sov innved
kanten av den isbreen som vi hadde strevd så lenge på
å nå. Nå var det virkelighet, for vi hørte det dundre og
brake i breen. Det siste stykket av drivisen både forbauset
og gledet oss fordi det var mye flatere enn før og nesten
uten råker. Det var en marsj som kom opp mot mange
av de siste dagenes til sammen. Men vi hang i som besatte.
Nærmere og nærmere kom brekanten. Snart kunne vi se
den fra isen hvor vi gikjt. Endelig stod vi ved kanten av
drivisen med en åpen stor landråk med drivende flak
mellom oss og breen som styrtet seg stupbratt i sjøen.
Nansen stod ved iskanten og tørket svetten. Han svingte
med hatten til meg som kom litt etter. Jeg svingte igjen,
og de første hurra på hele turen klang ut over det åpne
vannet.
■
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
