- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
80

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Den første steinhytta vi bygde, var temmelig ussel. Den
var så lav at det var bare så vidt at jeg kunne sitte der.
Nansen måtte ligge. Teltet og et seil hadde vi til tak.
Senere fikk vi bjørneskinn, men da hadde vi stadig besøk
av måker på taket. De hakket og skrek og ergret oss stygt.
Vi bodde en måned i hulen mens vi bygde hytta. Og vi
drev jakt til vinterforråd.

Den 28. august ble vi enige om å skyte hvalross. Men
nå var det ingen av dem igjen på isen, så vi måtte til havs
etter dem. Men før vi nådde langt nok ut fikk jeg se
bjørner. Det var en binne med unge. De kom langs
iskanten mot land. Vi grep børsene og gikk mot dem. Men
da de nådde stranda, fortsatte de innover fjorden fra oss.
Til slutt tok de opp i lia. Vi satte på sprang etter og
gjemte oss bak et koss. Det var nokså langt hold, men jeg
var heldig nok til å treffe binnen i siden bakfra. Kulen
gikk gjennom brystkassen og ut på den andre siden.
Den brølte som vanlig, bet etter såret, sjanglet noen
skritt og stupte. Ungen skjønte ikke hva det gikk av
moren som la seg til der. Da den fikk øye på oss, satte
den straks oppover i uren. Men et øyeblikk etter kom
den tilbake igjen og la hodet sitt over morens hals. Hele
tiden så den utfordrende på oss. Nansen gav den en
hagl-sørpe i hodet, og den segnet over moren. Vi flådde dem,
parterte dem og bredde skinnet over kjøttet for måkenes
skyld.

Nå satte vi ut med sammenbundne kajakker for å få
tak i en hvalross. Det var nok av dem i det åpne vannet
der ute. Vi kom snart på skuddhold, og Nansen sendte en
kule. En av dem trillet rundt og gikk under kajakkene
mens vannet skummet. Vi skåtet alt vi kunne for ikke å
få seilduken rispet opp av de lange tennene. En stund
etter så vi den igjen. Øyeblikkelig skjøt vi begge to en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0092.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free