Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
alt hell gjorde vi det. Før vi tok til med flåingen, blåste
det temmelig sterkt fra S.O. Denne vinden ble sterkere og
sterkere, så vi ble redd for at den isen vi stod på, skulle
blåse i stykker, og vi drive til havs med fangsten! Det
viste seg at denne frykten var vel begrunnet. For ikke før
hadde vi fått halvflådd den største hvalrossen før vi
opp-daget at vi var i drift. Vi skjønte at vi ikke greidde å berge
fangsten vår, men håpet likevel på å redde halve skinnet
med spekket på. Knivene arbeidet av all makt i det tykke
skinnet. Men nei, det var ikke annet å gjøre enn å oppgi
det halve skinnet og ta til takke med et kvart. I farten tok
vi med oss en del kjøttstykker også og slengte det inn i
kajakkene. Og av gårde bar det med oss. Ergerlige så vi
på hvordan måkene tok den gilde fangsten i besittelse. På
den halvflådde skrotten satt noen av dem og hakket, mens
andre fløy rundt med hese skrik. De karene brydde seg
ikke stort om storm og uvær, men likte godt å få seg en
tripp til havs med så mye kjøtt. Vi tenkte å dra bort til
kanten av flaket til lovart og dra over fastisen som ennå
ikke var brutt opp. Derfra ville vi komme oss i land. Men
vi kunne ikke ro i dobbeltkajakken, men måtte skilles og
ro enkeltvis. Fastisen nådde vi ikke. Det var forresten langt
til land. Stormen hadde brutt den opp langt innover. Vi
måtte la kvartskinnet med spekket fare også, og
øyeblik-kelig kastet måkene seg over det.
Nå begynte en hard ferd inn mot fastlandet. Dels bar
det bortover på vannet mellom småflak. Det gikk i
skum-sprøyt med kjelken bak på kajakken. Dels satte vi over
halvt oppløste flak med kajakken på kjelken. Men
nordvesten drev oss forbi både bjørnekjøttet og «hulen» vår.
Det så jamen stygt ut til at vi skulle drive til havs enda
en gang i den forhatte drivisen. Endelig oppnådde vi å få
et temmelig langt stykke med åpent vann inn til land. Vi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
