Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
innskipet oss for siste gang. Nansen rodde først og jeg
etter. Jeg hadde ikke noe på hendene fordi jeg var redd
for å miste åren. Sjøen hadde vi på tvers omtrent, men det
var ikke så bra for kajakken min som under normale
forhold. For da pieide den å ligge over til babord. Men nå lå
den enda mer over fordi hvalrosskjøttet og børsa holdt
seg på le side inne i kajakken Nansen skottet over
skulderen et par ganger for å se om jeg var med ennå. Det
ble en strid tørn, men til vår giede så vi jo at vi kom fram
enda det gikk i langsomste laget. Endelig nådde vi fram.
Vi var utmaset og gjennombløte, og klynget oss til den
faste iskanten i landet nordvest for «hulen». Der brakk
vi løs små isstykker for å svale den brennende tørsten.
Langs med landisen var det lett å komme fram til der
stranda lå bar. Her trakk vi opp kajakkene og vred av oss
litt vann. Så stoppet vi oss ned i posen, spiste bjørnebiff
og sovnet nesten øyeblikkelig, trette som vi var, og glade
fordi vi hadde sloppet fra dette eventyret også.
Men vi fikk ikke sove lenge før jeg våknet igjen. Jeg
hørte en underlig klagende lyd like utenfor døren. Litt
lenger borte svarte det med den samme lyden. «Det er
bjørn,» sa jeg til Nansen som også hadde våknet. Vi ut,
og der fikk vi øye på tre bjørner utenfor. Nansen skjøt
binnen etter flere skudd. De to temmelig store ungene
forsvant mellom steinene langs stranda. Men så kom de til
syne ute i sjøen begge to. De stod begge to ved enden av
hverandre på et lite isstykke som holdt på å synke med
dem. Bare hodene var over vannet. Det var ingen hjelp i
å skyte dem der de nå var. Jeg tenkte at de ville svømme
til lands og lurte på dem en stund. Men nei — de drev til
havs på isstykket med vinden som nå hadde spaknet av
nokså mye. Vi lot dem drive. Vi måtte jo jage etter dem
fra kajakk likevel.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
