Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
noenlunde god leirplass på en smal strimmel fast is ved
øya, like ved en stor sprekk. Nansen kom i posen, og de
våte klærne ble hengt ut til tørk.
Vi lå flere dager ved denne forbistrede øya, holdt fast
til stedet av vind, snø og regn. Hvalross fantes det i
massevis, og en etter en kom de opp av sprekken for å glane. Vi
gikk en tur nordover langs øya. Det var mange stygge
sprekker og mye opptært is her. Hvalrosshodene stakk
opp rett som det var, ja det var noen av disse dyrene som
fulgte med oss hele tiden og dukket opp i sprekkene fra
tid til annen eller de dunket under bena våre for å vise at
de holdt øye med oss. Vi var også en tur sørover på øya.
Det blåste godt. Vi så mye åpent vann og ønsket oss bare
dit ut ved iskanten i finvær med seilbris.
Men mai måned gikk, og ingen vei kom vi. Dessverre
fikk vi enda mer uvær. Vi lå værfast ved sørenden av
denne øya som vi kalte «Gåsøya», fordi vi fant levninger
etter gås der.
Men etter to ukers trist opphold i starten av reisen, så
det endelig ut til at vi skulle slippe løs. Barometeret steg til
746 fra 723. Vi hadde brukt opp mesteparten av
kjøtt-lageret og hadde bare litt kokt igjen. I og for seg var det
vondt nok å ligge i en våt sovepose døgn etter døgn i et
usselt telt og smelte dypere og dypere ned i snøen, og vri
seg om en gang iblant når den siden en lå på var blitt
gjennombløt. Hele tiden tvang stormen snøfokket inn
gjen-nom den aller minste åpning og lot det stå som en hvit
skumsprøyt over posen, sånn at vi av og til måtte opp og
dytte. Å ja, det kunne være slemt nok. Men verre var det
å vite at en ikke kom noen vei. Tiden gikk og det lakket
mot sommeren, vår giedes sommer. Det falt tungt på
sinnet å kjenne seg bundet her i det ukjente mens lengselen
brakte hjertet til å hamre i brystet. I halvannet år hadde
■
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
