Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den blodmaten vi laget, ble nok svært drøy. Vi spiste
litt av den til hvert mål, men det var like mye igjen, syntes
vi. Vi kunne ikke kaste den heller, den måtte spises opp,
men vond var den. En middagsobservasjon den 6. juni
viste at vi var på 80° 45’ n. br. Nå var det nok temmelig
sikkert at vi ikke var på Franz Josefs Land, men et land
lenger mot vest som bestod av utallige øyer. Og kortere
ble veien til Spitsbergen.
De to neste dagene seilte vi for fykende bris på isen.
Mot vest hadde vi hele tiden et stort breland, og på
østsiden passerte vi to lave odder med sund og øyer imellom.
Seilte gjorde vi så det suste. Som regel var jeg et stykke
foran, for jeg føk lettere av sted på skiene enn Nansen
som var tyngre enn jeg. Undertiden skar det av gårde så
det var vanskelig nok å holde seg på skiene. Av og til
kull-seilte vi med stubbkjelkene. Den 8. juni stanste vi opp for
snøstorm og grov oss ned i en fonn om formiddagen etter
å ha holdt på hele natten. Neste dag bar det videre med
lystig seilas, snøen ble våt, men det gikk for det. Jeg holdt
på å seile meg like under isen et sted nær land. Skiene og
kjelken skar gjennom, det var med nød og neppe at jeg
fikk karet meg opp og skjøvet sieden tilbake fra snøsørpa
inn på fast is. Nansen som kom etter, fikk dreid av i tide.
Så måtte vi låre seilene og gå langveis før vi kunne sette
av gårde igjen.
Og sånn fortsatte det. For strykende bør drog vi
sørover langs landet som hele tiden strakte seg i denne
retningen. Vi kunne ikke riktig bli klar over hvordan det
hadde seg dette landet sørover, og vi var redd for at vi
holdt på å seile oss inn i en fjord. Men det var visst ikke
noen fjord likevel, antagelig var det et sund.
Kjøttbehold-ningen slapp opp igjen, det vil si: det eneste vi hadde, var
en del kokt kjøtt.
io — Johansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
